Rom for tolking – tolkebrukernes erfaringer i møte med det offentlige
(2.6.23) Hvis du har norsk som morsmål, kan det være vanskelig å se hvilke utfordringer minoritetsspråklige har i møte med offentlige organer i Norge. Nå er det for første gang gjort en større undersøkelse om minoritetsspråkliges erfaringer på tolkefeltet.
(2.6.23) Språkarbeid i offentleg sektor er sjeldan plankekøyring. Maimu Berezkina leier språkarbeidet på helsenorge.no. Språkentusiasten har undra seg over at mange offentlege verksemder ter seg som om det er valfritt å følgje språklova, men no innser ho òg utfordringane. Den innsikta er første steg til ein god plan.
(10.5.23) – Det er utenkelig for oss å ikke ha et språkpolitisk organ, sier Geir Kåre Resaland, prorektor og leder for språkutvalget på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Da høgskolen ble opprettet for seks år siden, vedtok styret tidlig språkpolitiske retningslinjer.
(8.5.23) Dei fleste har nok sett dei gule trekantane på Yr som varslar om fare. Men kva skal ein eigentleg gjera dersom det blir sendt ut eit farevarsel der ein bur?
(17.4.23) Vinneren av den kvenske språkprisen, Kieliraatin kielipalkinto, er Tove Raappana Reibo, språk- og prosjektarbeider ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa.
(12.4.23) Undervisning og formidling på norsk er ikkje karrierefremjande, meiner tilsette ved universitet og høgskular. 62 % seier dei vert oppmoda av kollegaar og leiarar til å skriva på engelsk. – Endeleg har me tydelege tal som viser at UH-sektoren ikkje har ein god nok språkstrategi, og at noko må gjerast, seier terminolog Marita Kristiansen.
(11.4.23) Statlege organ strevar framleis med å oppfylla lovkrava om å bruka begge skriftspråka, også på nettsider og i digitale tenester. Teknologien står i vegen, melder dei. Men Husbanken rullar no ut ei stor ny digitalløysing for utleigeverksemda si, på bokmål og nynorsk samstundes. Kva grep har dei teke for å få det til?
(29.3.23) – Språkarbeid sparar tid, både for brukarane og for oss, seier Marie Havnen, kommunikasjons- og strategidirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet har sett seg som mål at det skal vera minst 50 prosent nynorsk i nettekstane.
(21.3.23) Språkrådet arrangerer seminar om bokmålsnormen 2. mai. Arrangementet er åpent for alle, men antall plasser er begrensa, og det er obligatorisk påmelding.
Vil du hjelpe oss i arbeidet med å følgje opp språklova og språkpolitikken? (fristen er utløpt)
(17.3.23) Er du opptatt av språklege rettar? Vil du jobbe for god oppfølging av språkpolitikken? Har du erfaring med informasjons- og rettleiingsarbeid som har gitt god effekt? Då kan du vere den Språkrådet leitar etter!
(13.3.23) Språkrådet har sendt ut ei ålmenn høyring med framlegg til endringar i rettskrivinga for nynorsk og bokmål. Endringsframlegga gjeld mellom anna fleirtalsformer av livmor og løvetann, endring i bøyinga av sjåast i nynorsk og endringar for ord med hv-/kv- i bokmål. Fristen for å sende høyringsfråsegn er 24. april.
(6.3.23) Hva er grammatisk kjønn? Og hvordan gjengis det i ordbøkene våre? Professorene Helge Lødrup og Hans-Olav Enger er skeptiske til behandlingen av grammatisk kjønn i Bokmålsordboka. Språkrådet svarer på tiltale.
(21.2.23) Den internasjonale dagen for morsmål vart innført av UNESCO i 1999 og markert for fyrste gong i 2000. Målet med dagen er å fremje det språklege og kulturelle mangfaldet i verda.
(14.2.23) Sverige og Danmark har kåra årets teikn dei siste åra. No skal Språkrådet i Noreg kåre årets teikn i norsk teiknspråk, og du kan bli med og nominere kandidatar.
(8.2.23) Den nye språkloven hadde ved utgangen av 2022 virket i ett år. Loven har gitt språkpolitikken et svært godt rammeverk, men skal politikken følges opp reelt på tvers av sektorer og lovverket etterleves godt i det offentlige, ser vi et stort behov for effektiv rådgivning, god samordning og solid tilsynsarbeid.
(6.2.23) I dag, 6. februar, gratulerer vi med samefolkets nasjonaldag. Oslomet hadde en forhåndsmarkering av dagen den 3. februar med en vandreutstilling av samisk kunst som varer ut måneden. Vi har bildene.
(25.1.23) Klarer Nav og andre offentlige organer å skrive så mye nynorsk som språkloven krever? Nynorsk er tema i årets første utgave av «På godt NAVsk», Navs egen språkpodkast.
(17.1.23) Ansatte ved universiteter og høyskoler opplever at skriving av tekster på norsk ikke blir særlig verdsatt, viser en ny undersøkelse. Bare 15 prosent opplever at de blir oppmuntret til å skrive tekster på norsk.
(5.1.23) Nå kan offentlige organer bli nominert til klarspråksprisen for 2022. Fristen for nominering er 23. januar.
(3.1.23) Eit nytt år står for døra, men vi nyttar høvet til å kikke på nettsakene folk likte best på språkrådet.no i året som gjekk.
(2.6.23) Antallet vitenskapelige publikasjoner fra offentlig forvaltning har nærmest firedoblet seg hvert år siden 2012. 90 prosent av publikasjonene er skrevet på engelsk.
(10.5.23) Nå skal alle arbeidsinnvandrere få rett til norskopplæring, men arbeidsinnvandrerutvalget vil kreve egenbetaling. Det gir dårlige resultater, viser tall fra Danmark.
(9.5.23) Hva kjennetegner språk som skaper innenforskap istedenfor utenforskap? Hvordan snakker vi med og om mennesker slik at de føler seg sett og tatt på alvor? Inkluderende språk er tema i episode 22 av språkpodkasten «På godt NAVsk».
(19.4.23) To kommisjoner har nylig utredet tre store temaer: ytringsfrihet, sannhet og forsoning. Utredningen fra ytringsfrihetskommisjonen kom i vinter. Utredningen fra sannhets- og forsoningskommisjonen skrives nå. Språkrådet minner om at disse temaene har språket som sitt kanskje viktigste verktøy. Det har ytringsfrihetskommisjonen glemt i sin rapport.
(13.4.23) Vanskelig lovspråk og interne misforståelser i forvaltninga siver ut i tekster ment for publikum. Jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum snakker om hvorfor det skjer, mens Miljødirektoratet viser hvordan det kan unngås.
(12.4.23) Framlegget til ny opplæringslov stiller krav om at skriveprogram i skulen skal fungera like godt på nynorsk og bokmål. Det er bra. Men kvifor er det framleis lov å utvikla og kjøpa inn anna digitalt innhald, laga til bruk i skulen, berre på bokmål? Det tener korkje nynorskelevar eller bokmålselevar på.
(31.3.23) Kan språkteknologi hjelpe mottakerne med å tyde brev fra det offentlige? Hva må være på plass for at teknologien skal gjøre mer nytte enn skade? Språk og teknologi er tema i episode 21 av «På godt NAVsk», Navs egen språkpodkast.
(25.3.23) Tegnet ABSURD/KAOS er årets tegn 2022. I dag, 25. mars, er den nye nasjonale tegnspråkdagen. Vi gratulerer og feirer med å kåre årets tegn.
(20.3.23) Språkrådet er i gang med å samle inn tal for bruk av bokmål og nynorsk i det offentlege i 2022. I 2021 skreiv mange verksemder altfor lite nynorsk. Korleis det gjekk i 2022, veit vi ikkje ennå, men tala for 2023 kan verksemda di gjere noko med nå!
(16.3.23) Aili Eriksen er vinner av kvensk skrivekonkurranse 2023. Prisen deles ut på kvenfolkets dag 16. mars. Språkrådet gratulerer med prisen og med dagen!
Er du den nye nøkkelmedarbeideren i Språkrådets administrasjon? (fristen er utløpt)
(9.3.23) I Språkrådets administrasjon er det ledig en fast stilling som rådgiver/seniorrådgiver. I denne stillingen vil du arbeide tett sammen med Språkrådets stabssjef og øvrige ledelse.
(2.3.23) I samarbeid med Nynorsk pressekontor, NTB Arkitekst og Nasjonalbiblioteket skipar Språkrådet til eit gratis seminar om språk, omsetjingsteknologi, robotjournalistikk og ChatGPT.
(14.2.23) Språkrådet lyser ut tilskott til innsamling og registrering av stadnamn. Søknadsfristen er 1. mai 2023.
(8.2.23) Teknologien dominerer i klasseromma. Nå etterlyser fagfolk arenaer for samarbeid og kompetanseheving i skriveopplæringa i en sektor som henger etter. Og kanskje muligheten til å regulere bruken av internett – av og til.
(8.2.23) Nyord er med på å endre språk. Dei fleste nyorda blir danna spontant av språkbrukarane sjølve, ofte som resultat av at det er behov for ord som ikkje finst frå før. Mange av nyorda har kort levetid, medan andre kjem inn i allmennspråket og etter kvart inn i ordbøkene. Ei undersøking som nyleg er gjord av nyord i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, viser kvar orda kjem frå, kva som kjenneteiknar dei, og korleis dei blir normerte.
(3.2.23) Joik kan ha helsefremjande effekt. Det viser forskinga til musikkvitar Soile Hämäläinen. Ho vil bøta på den manglande kunnskapen om urfolkssong og helse. Samandrag på samisk nedanfor.
(18.1.23) Ein fersk rapport viser at universitet og høgskular manglar ein god kultur for skriving på norsk. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund L. Hoel (Sp), varslar «ein konkret, handlingsretta plan». – Dette er svært godt nytt, seier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
(6.1.23) Velkommen til digitalt frokostmøte 17. januar kl. 08.30–09.30 der vi presenterer resultatene fra undersøkelsen om norsk fagspråk og terminologi i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført høsten 2022.
(4.1.23) Kvensk, romani og romanes er sterkt truga språk som Noreg har plikt til å verne og fremje. Difor må dei òg bli omfatta av den nye boklova.
Publisert:03.01.2023 | Oppdatert:24.01.2023