(20.12.23) I dette nummeret handlar det mykje om kunstig intelligens. Du kan lese om metaspråket, altså termar om kunstig intelligens, og du kan lese om bruken av kunstig intelligens i helsespråket. Du kan òg lese om lanseringa av Termportalen i haust og eit reisebrev frå det europeiske toppmøtet om terminologi som fann stad i Barcelona i november.
(14.12.23) NRK er mer enn bare en TV-kanal. Allmennkringkasteren er en nøkkelfaktor i arbeidet for å styrke og bevare de norske språkene. Dessuten har NRK en unik mulighet til og et ansvar for å fremme et reelt språkmangfold.
(27.11.23) Kva skal til for at alle elevar skal få like god språkopplæring i skulen? Nøkkelen ligg hjå lærarane og i lærarutdanninga. Ei ny undersøking viser at nynorsken står svakt i lærarutdanningane.
(22.11.23) Nynorskkompetansen til lærarane er avgjerande for at bokmål og nynorsk skal vera jamstilte språk i praksis. No vil regjeringa vurdera rammeplanane igjen. Då kan språkkrav falla bort. Samstundes viser ei ny undersøking at nynorsken allereie står svakt i lærarutdanningane.
(17.11.23) – Eit kjenneteikn på språkarbeidet vårt er at det er godt forankra i toppleiinga og i politiske vedtak, seier Unni Berland, prosjektleiar for språkarbeidet i Stavanger kommune. Stavanger er ein språknøytral kommune som jobbar aktivt for å få til ein god balanse mellom bokmål og nynorsk.
(18.10.23) Våren 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov. Loven inneholder nye krav om språk som skoleledere må kjenne til når de skal gjøre innkjøp.
(28.9.23) 26. september godkjente Kultur- og likestillingsdepartementet en del endringer som først og fremst berører intetkjønnssubstantiver i bokmål. Hovedmålet med endringene er å gjøre bokmålsnormen enklere. Blant de berørte ordene finner vi noen som er nokså hyppig brukt, som anker, forum, kapittel, sentrum, søppel og teater.
(27.9.23) Når politikere er tåkefyrster og valglovverket proppa med kansellispråk, kan kommunevalg være vanskelig. Se hvordan jurist Sofie Høgestøl og valglovutvalget forenklet lovtekster, mens NRK gjorde grep for å gjøre valget forståelig for alle.
(25.9.23) Leksikografer og terminologer er en utdøende rase. Nordmenn er ikke lenger eksperter på norsk språk. Hvem skal forske på norsk språk i framtida? Forskere peker på Universitetet i Bergen.
(4.9.23) – Klarspråk må til om innholdet skal gjøres tilgjengelig for alle. Her i SPK har vi valgt å sidestille klarspråk og universell utforming, sier Jeanette Christensen, kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse.
(18.8.23) Ferien er ubønhøyrleg over. Har tankeverksemda gått på låggir og språkføringa vorte ferieslapp i sommar? Vi kan hjelpe deg med å kome i gang og kanskje få eit lite forsprang.
(29.6.23) I dette nummeret kan du blant annet lese om Nordterm-konferansen i Stockholm og en terminologiworkshop i Brussel. Vi har også mye stoff om hva som skjer på terminologifronten i universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med handlingsplanen for norsk fagspråk, forslaget til ny universitets- og høyskolelov og Telemarksforskings utredning om et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.
(22.6.23) Telemarksforsking presenterer kva dei meiner om saka, fredag 23.06. kl. 10.15. Følg strøyminga frå arrangementet på Nasjonalbiblioteket!
(20.6.23) Berre 14,2 prosent av norske lover er skrivne på nynorsk. Ei så ujamn fordeling mellom skriftspråka i lover er i strid med den vedtekne språkpolitikken.
Rom for tolking – tolkebrukernes erfaringer i møte med det offentlige
(2.6.23) Hvis du har norsk som morsmål, kan det være vanskelig å se hvilke utfordringer minoritetsspråklige har i møte med offentlige organer i Norge. Nå er det for første gang gjort en større undersøkelse om minoritetsspråkliges erfaringer på tolkefeltet.
(2.6.23) Språkarbeid i offentleg sektor er sjeldan plankekøyring. Maimu Berezkina leier språkarbeidet på helsenorge.no. Språkentusiasten har undra seg over at mange offentlege verksemder ter seg som om det er valfritt å følgje språklova, men no innser ho òg utfordringane. Den innsikta er første steg til ein god plan.
(10.5.23) – Det er utenkelig for oss å ikke ha et språkpolitisk organ, sier Geir Kåre Resaland, prorektor og leder for språkutvalget på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Da høgskolen ble opprettet for seks år siden, vedtok styret tidlig språkpolitiske retningslinjer.
(8.5.23) Dei fleste har nok sett dei gule trekantane på Yr som varslar om fare. Men kva skal ein eigentleg gjera dersom det blir sendt ut eit farevarsel der ein bur?
(17.4.23) Vinneren av den kvenske språkprisen, Kieliraatin kielipalkinto, er Tove Raappana Reibo, språk- og prosjektarbeider ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa.
(12.4.23) Undervisning og formidling på norsk er ikkje karrierefremjande, meiner tilsette ved universitet og høgskular. 62 % seier dei vert oppmoda av kollegaar og leiarar til å skriva på engelsk. – Endeleg har me tydelege tal som viser at UH-sektoren ikkje har ein god nok språkstrategi, og at noko må gjerast, seier terminolog Marita Kristiansen.
(11.4.23) Statlege organ strevar framleis med å oppfylla lovkrava om å bruka begge skriftspråka, også på nettsider og i digitale tenester. Teknologien står i vegen, melder dei. Men Husbanken rullar no ut ei stor ny digitalløysing for utleigeverksemda si, på bokmål og nynorsk samstundes. Kva grep har dei teke for å få det til?
(29.3.23) – Språkarbeid sparar tid, både for brukarane og for oss, seier Marie Havnen, kommunikasjons- og strategidirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet har sett seg som mål at det skal vera minst 50 prosent nynorsk i nettekstane.
(21.3.23) Språkrådet arrangerer seminar om bokmålsnormen 2. mai. Arrangementet er åpent for alle, men antall plasser er begrensa, og det er obligatorisk påmelding.
Vil du hjelpe oss i arbeidet med å følgje opp språklova og språkpolitikken? (fristen er utløpt)
(17.3.23) Er du opptatt av språklege rettar? Vil du jobbe for god oppfølging av språkpolitikken? Har du erfaring med informasjons- og rettleiingsarbeid som har gitt god effekt? Då kan du vere den Språkrådet leitar etter!
(13.3.23) Språkrådet har sendt ut ei ålmenn høyring med framlegg til endringar i rettskrivinga for nynorsk og bokmål. Endringsframlegga gjeld mellom anna fleirtalsformer av livmor og løvetann, endring i bøyinga av sjåast i nynorsk og endringar for ord med hv-/kv- i bokmål. Fristen for å sende høyringsfråsegn er 24. april.
(6.3.23) Hva er grammatisk kjønn? Og hvordan gjengis det i ordbøkene våre? Professorene Helge Lødrup og Hans-Olav Enger er skeptiske til behandlingen av grammatisk kjønn i Bokmålsordboka. Språkrådet svarer på tiltale.
(21.2.23) Den internasjonale dagen for morsmål vart innført av UNESCO i 1999 og markert for fyrste gong i 2000. Målet med dagen er å fremje det språklege og kulturelle mangfaldet i verda.
(14.2.23) Sverige og Danmark har kåra årets teikn dei siste åra. No skal Språkrådet i Noreg kåre årets teikn i norsk teiknspråk, og du kan bli med og nominere kandidatar.
(8.2.23) Den nye språkloven hadde ved utgangen av 2022 virket i ett år. Loven har gitt språkpolitikken et svært godt rammeverk, men skal politikken følges opp reelt på tvers av sektorer og lovverket etterleves godt i det offentlige, ser vi et stort behov for effektiv rådgivning, god samordning og solid tilsynsarbeid.
(6.2.23) I dag, 6. februar, gratulerer vi med samefolkets nasjonaldag. Oslomet hadde en forhåndsmarkering av dagen den 3. februar med en vandreutstilling av samisk kunst som varer ut måneden. Vi har bildene.
(25.1.23) Klarer Nav og andre offentlige organer å skrive så mye nynorsk som språkloven krever? Nynorsk er tema i årets første utgave av «På godt NAVsk», Navs egen språkpodkast.
(17.1.23) Ansatte ved universiteter og høyskoler opplever at skriving av tekster på norsk ikke blir særlig verdsatt, viser en ny undersøkelse. Bare 15 prosent opplever at de blir oppmuntret til å skrive tekster på norsk.
(5.1.23) Nå kan offentlige organer bli nominert til klarspråksprisen for 2022. Fristen for nominering er 23. januar.
(3.1.23) Eit nytt år står for døra, men vi nyttar høvet til å kikke på nettsakene folk likte best på språkrådet.no i året som gjekk.
(19.12.23) Under pandemien fikk Brønnøysundregistrene helt nye oppgaver. Da var det en stor fordel at de allerede hadde god orden i informasjonsforvaltning og begreper. – Dermed kunne vi levere raskt, men også riktig, sier Marit Holm Torseth, seniorrådgiver i informasjonsforvaltninga.
Årets ord er KI-generert
(12.12.23) I 2023 har kunstig intelligens virkelig blitt allemannseie, og vi har fått mange nye sammensatte ord med forkortelsen KI. Adjektivet KI-generert er en av de mest brukte sammensetningene.
(23.11.23) Tegnspråk som opplæringsspråk står svakt, og samfunnet har for lite kunnskap om døves liv og språk, står det i en ny offentlig utredning. Hvordan fungerer det norske opplæringssystemet for en tegnspråklig? Møt Marte Kvinnegard (26), tegnspråklig jurist fra Oslo.
(22.11.23) Er kunstig intelligens (KI) og tekstroboter en velsignelse eller en utfordring for offentlig ansatte? Utvikler Jo Christian Oterhals og postdok Hans Christian Farsethås gir råd om hvordan du kan navigere i dette landskapet.
(24.10.23) Den europeiske samarbeidsorganisasjonen for språknemnder, EFNIL, skal kåre dei tre beste masteroppgåvene i Europa innanfor emna språkbruk, språkpolitikk og fleirspråklegheit. Studentar blir oppfordra til å sende inn oppgåvene sine og delta i konkurransen.
(17.10.23) På jusutdanninga i Oslo har studentene de siste åra lært å skrive lover og juridiske tekster som alle kan forstå. Nå vil Kommunal- og distriksdepartementet sette en stopper for denne opplæringa.
(27.9.23) Norske institusjonar har fått skjerpa språkkrav, og fleire er i gang med å laga ny språkpolitikk og -strategi. Lær meir om krava, og finn tips om korleis de kan jobba med språk på din arbeidsplass.
(27.9.23) Grunnmuren til det norske språket – faga terminologi, leksikografi og namnegransking – er i ferd med å bli borte. So what? tenkjer du kanskje.
(12.9.23) Termportalen, ein nasjonal portal for terminologi, er offisielt opna i Bergen.
(29.8.23) Språkrådet ønskjer å vite meir om språk- og skriveopplæringa i norskfaget. Vi gjennomfører difor ei landsdekkjande undersøking som både vil danne grunnlag for Språkrådets arbeid på skulefeltet, bidra til forsking og skuleutvikling og gje nyttig kunnskap for lærarar og skular. Jo fleire som deltek, jo meir verdifulle blir resultata.
(4.7.23) Språkarbeid er kvalitetsarbeid. Det må speglast att i verksemda til universiteta og høgskulane.
(23.6.23) Det er eit behov for kunnskap om dei arenaane og prosessane der norsk språk reint faktisk står på spel, seier Åsne Dahl Haugsevje i Telemarksforsking. Og eit fast forskings- og utviklingsmiljø for norsk språk bør ha hovudsete ved Universitetet i Bergen (UiB), skriv forskargruppa i ein ny rapport.
(21.6.23) Regjeringa har lagt fram både eit nytt lovforslag og ein handlingsplan som skjerpar språkkrava i akademia. Målet er å reversere svekkinga av norsk språk i universitets- og høgskulesektoren.
(13.6.23) I dag leverte tegnspråkutvalget ei offentlig utredning (NOU) om norsk tegnspråk til Kultur- og likestillingsdepartementet. Utvalget har hatt i oppgave å utrede situasjonen for norsk tegnspråk og anbefale tiltak som kan gjøre det lettere å være tegnspråkbruker.
(2.6.23) Antallet vitenskapelige publikasjoner fra offentlig forvaltning har nærmest firedoblet seg hvert år siden 2012. 90 prosent av publikasjonene er skrevet på engelsk.
(10.5.23) Nå skal alle arbeidsinnvandrere få rett til norskopplæring, men arbeidsinnvandrerutvalget vil kreve egenbetaling. Det gir dårlige resultater, viser tall fra Danmark.
(9.5.23) Hva kjennetegner språk som skaper innenforskap istedenfor utenforskap? Hvordan snakker vi med og om mennesker slik at de føler seg sett og tatt på alvor? Inkluderende språk er tema i episode 22 av språkpodkasten «På godt NAVsk».
(19.4.23) To kommisjoner har nylig utredet tre store temaer: ytringsfrihet, sannhet og forsoning. Utredningen fra ytringsfrihetskommisjonen kom i vinter. Utredningen fra sannhets- og forsoningskommisjonen skrives nå. Språkrådet minner om at disse temaene har språket som sitt kanskje viktigste verktøy. Det har ytringsfrihetskommisjonen glemt i sin rapport.
(13.4.23) Vanskelig lovspråk og interne misforståelser i forvaltninga siver ut i tekster ment for publikum. Jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum snakker om hvorfor det skjer, mens Miljødirektoratet viser hvordan det kan unngås.
(12.4.23) Framlegget til ny opplæringslov stiller krav om at skriveprogram i skulen skal fungera like godt på nynorsk og bokmål. Det er bra. Men kvifor er det framleis lov å utvikla og kjøpa inn anna digitalt innhald, laga til bruk i skulen, berre på bokmål? Det tener korkje nynorskelevar eller bokmålselevar på.
(31.3.23) Kan språkteknologi hjelpe mottakerne med å tyde brev fra det offentlige? Hva må være på plass for at teknologien skal gjøre mer nytte enn skade? Språk og teknologi er tema i episode 21 av «På godt NAVsk», Navs egen språkpodkast.
(25.3.23) Tegnet ABSURD/KAOS er årets tegn 2022. I dag, 25. mars, er den nye nasjonale tegnspråkdagen. Vi gratulerer og feirer med å kåre årets tegn.
(20.3.23) Språkrådet er i gang med å samle inn tal for bruk av bokmål og nynorsk i det offentlege i 2022. I 2021 skreiv mange verksemder altfor lite nynorsk. Korleis det gjekk i 2022, veit vi ikkje ennå, men tala for 2023 kan verksemda di gjere noko med nå!
(16.3.23) Aili Eriksen er vinner av kvensk skrivekonkurranse 2023. Prisen deles ut på kvenfolkets dag 16. mars. Språkrådet gratulerer med prisen og med dagen!
Er du den nye nøkkelmedarbeideren i Språkrådets administrasjon? (fristen er utløpt)
(9.3.23) I Språkrådets administrasjon er det ledig en fast stilling som rådgiver/seniorrådgiver. I denne stillingen vil du arbeide tett sammen med Språkrådets stabssjef og øvrige ledelse.
(2.3.23) I samarbeid med Nynorsk pressekontor, NTB Arkitekst og Nasjonalbiblioteket skipar Språkrådet til eit gratis seminar om språk, omsetjingsteknologi, robotjournalistikk og ChatGPT.
(14.2.23) Språkrådet lyser ut tilskott til innsamling og registrering av stadnamn. Søknadsfristen er 1. mai 2023.
(8.2.23) Teknologien dominerer i klasseromma. Nå etterlyser fagfolk arenaer for samarbeid og kompetanseheving i skriveopplæringa i en sektor som henger etter. Og kanskje muligheten til å regulere bruken av internett – av og til.
(8.2.23) Nyord er med på å endre språk. Dei fleste nyorda blir danna spontant av språkbrukarane sjølve, ofte som resultat av at det er behov for ord som ikkje finst frå før. Mange av nyorda har kort levetid, medan andre kjem inn i allmennspråket og etter kvart inn i ordbøkene. Ei undersøking som nyleg er gjord av nyord i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, viser kvar orda kjem frå, kva som kjenneteiknar dei, og korleis dei blir normerte.
(3.2.23) Joik kan ha helsefremjande effekt. Det viser forskinga til musikkvitar Soile Hämäläinen. Ho vil bøta på den manglande kunnskapen om urfolkssong og helse. Samandrag på samisk nedanfor.
(18.1.23) Ein fersk rapport viser at universitet og høgskular manglar ein god kultur for skriving på norsk. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund L. Hoel (Sp), varslar «ein konkret, handlingsretta plan». – Dette er svært godt nytt, seier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
(6.1.23) Velkommen til digitalt frokostmøte 17. januar kl. 08.30–09.30 der vi presenterer resultatene fra undersøkelsen om norsk fagspråk og terminologi i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført høsten 2022.
(4.1.23) Kvensk, romani og romanes er sterkt truga språk som Noreg har plikt til å verne og fremje. Difor må dei òg bli omfatta av den nye boklova.
Publisert:03.01.2023 | Oppdatert:29.08.2023