Feil bruk av ord og uttrykk
Her finner du ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen, misforstått eller feilskrevet.
A | B | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | O | P | R | S | T | U | V | Y
A |
affektere : affisere |
---|
affektere (lat. affectare av ad 'til' og avl. av facere 'gjøre') late som, hykle
|
affisere (lat. afficere 'påvirke' av ad 'til' og facere 'gjøre') gjøre inntrykk på, påvirke
|
aktivere : aktivisere |
aktivere sette i funksjon, gjøre virksom
|
aktivisere gjøre aktiv, få i virksomhet, sette noen i gang med noe
|
alle og enhver : noen og hver |
alle og enhver alle
|
noen (og) hver mange
|
Merk: Det heter ikke «noen og enhver». Enhver betyr ’alle’. |
allmenn : alminnelig |
allmenn felles (for alle), generell
|
alminnelig vanlig, ordinær, middels
|
Merk: Særlig i eldre språk er alminnelig mye brukt i samme betydning som ’allmenn’, f.eks. alminnelig verneplikt, alminnelig stemmerett. |
alt for : altfor |
altfor (adv.) for, i for stor grad
|
alt for
|
amoralsk : umoralsk |
amoralsk som faller utenfor moralsk bedømmelse; som ikke har følelse for moral
|
umoralsk moralsk forkastelig; som er preget av dårlig moral
|
Merk: I praksis viser disse to ordene ofte til det samme, men umoralsk er nok det retteste i de fleste hverdagslige sammenhenger. |
anerkjenne : erkjenne |
anerkjenne
2 godta, akseptere
3 respektere, hylle
|
erkjenne
2 bli klar over, innrømme
|
ankomst : atkomst : adgang |
ankomst det å komme fram, komme
|
atkomst vei e.l. som fører fram til noe; adgang i betydning 1
|
adgang
2 mulighet til å komme inn eller gjøre bruk av; tilgang
|
arm : erme |
arm kroppsdel |
erme del av klesplagg |
Merk: Du kan brette opp skjorteermene, men armene inne i skjorteermene må du bøye. Å riste noe ut av ermet er å trylle fram noe eller få til noe uventet. Det er en nokså vanlig uttrykksmåte. |
arte seg : utarte |
arte seg te seg, skikke seg, fortone seg (som)
|
utarte utvikle seg til noe verre, degenerere
|
Merk: Det heter ikke «utarte seg». |
asosial : usosial |
asosial uten evne eller lyst til å innordne seg i et samfunn
|
usosial
2 (om personer:) lite omgjengelig; uselskapelig
|
avfinne : innfinne |
avfinne seg med finne seg i noe, bli nødt til å godta noe
|
innfinne seg komme, møte opp, være her/der
|
Merk: Det heter ikke «innfinne seg med». |
avvike : fravike |
avvike
2 ikke stemme overens, skille seg fra
|
fravike vike fra, unnlate å følge
|
Merk: Avvike må alltid brukes sammen med fra, mens fravike brukes uten preposisjon. |
B |
bedervet : fordervet |
bedervet ødelagt, skjemt (om matvarer)
|
fordervet ødelagt, skadet (i overført betydning)
|
benekte : fornekte |
benekte bestride gyldigheten av noe, utelukke, nekte for
|
fornekte ta avstand fra, nekte å kjenne, ikke ville vedkjenne seg
|
Eksempel på feil bruk: «David Irving satt i fengsel i Østerrike for å ha fornektet holocaust.» |
bevilge : innvilge |
bevilge løyve, stille penger til rådighet (etter vedtak)
bevilge seg ta seg råd til, koste på seg
|
innvilge gå med på noe, samtykke i noe (som noen har bedt eller søkt om)
|
Merk: Det heter ikke «innvilge seg». |
bevilgning : bevilling |
bevilgning pengetildeling
|
bevilling løyve, konsesjon, offentlig tillatelse
|
D |
dedisere : dedikere |
dedisere tilegne
|
dedikere innrette til et visst formål
|
dermed : derved |
dermed med det, vips
|
derved slik, på den måten
|
diskré : diskret |
diskré (også skrevet diskret) varsom, taktfull, dempet
|
diskret atskilt, avgrenset, distinkt
|
Diskré er et eldre lån frå fransk. Dette adjektivet karakteriserer mennesker og deres væremåte. Skrivemåten er valgfri (diskré eller diskret), men ordet skal i alle tilfelle uttales uten -t. Fagordet diskret 'atskilt' er et nyere lån frå engelsk. Det brukes om tall og data. Det motsatte av diskret i denne sammenhengen er kontinuerlig. Merk at fagordet diskret skal uttales med t! |
dramatisk : drastisk |
dramatisk handlingsmettet, spennende; preget av dramatikk
|
drastisk sterk, krass
|
E |
en gang : engang |
engang (adv.)
|
en gang
|
etterlate : overlate |
etterlate seg la bli igjen |
overlate
2 betro, la (noen utføre noe)
3 utlevere, gi over til
|
etter som : ettersom |
etter som etter hvert som
|
ettersom fordi
|
F |
forbedre : utbedre |
forbedre gjøre bedre
|
utbedre reparere, gjøre i stand
|
forefalle : forfalle |
forefalle inntreffe, hende
forefallende (i uttrykket forefallende arbeid) ’arbeid som til enhver tid må gjøres’ |
forfalle
2 henfalle
3 skulle betales
|
foregripe : forgripe |
foregripe (overført betydning) la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi, gjøre noe før tiden er inne
|
forgripe seg
2 antaste, øve vold mot, legge hånd på (særlig seksuelt)
|
foreholde : forholde |
foreholde noen noe framholde, påpeke (noe betenkelig, uheldig)
|
forholde seg
oppføre seg, være
2 ha samme forhold til 3 3 forholder seg til 6 som 1 til 2 |
foreskrive : forskrive |
foreskrive
2 påby, reglementere
|
forskrive 1 bestille skriftlig Legen forskrev 200 Valium 2 love bort, forplikte bare refleksivt: Dr. Faustus forskrev seg til djevelen |
forestille seg : forstille seg |
forestille seg tenke seg, ane; drømme om
|
forstille seg gjøre seg annerledes enn en virkelig er (for å skjule sine egentlige hensikter e.l.)
|
foretrekke : fortrekke |
foretrekke like bedre enn; heller ville (ha)
|
fortrekke
2 (med objekt) trekke sammen (ansiktsmuskler):
|
Merk: Det heter ikke «foretrekke en mine». |
forfordele |
forfordele gi mindre enn en har rett på ved fordeling
|
Merk: De aller fleste later til å tro at det å forfordele noen er å gi noen bedre behandling enn andre, men det er faktisk motsatt. En årsak kan være at de får assosiasjoner til ordet fordel. Forfordeling er altså ikke positiv, men negativ (forskjells)behandling. Det at ordet så ofte brukes feil, kan kanskje komme av forveksling med preposisjonen for, som kan bety ’foran’ eller ’framfor’. Ordet bør brukes med forsiktighet. Uansett om du bruker det riktig eller feil, risikerer du å bli misforstått. Det beste er nok rett og slett å unngå det. |
fra borde : fra bordet |
gå fra bordet (konkret betydning) forlate et matbord
|
gå fra borde
|
Merk tonelagsforskjellen: fra bórdet (tonelag 1, «bønder»), fra bòrde (tonelag 2, «bønner») |
G |
gi etter : gi ved dørene |
gi etter (om underlag e.l.) svikte
(om person) bøye seg, vike
|
gi ved dørene gi noe gratis, gjøre innrømmelser |
gjenspeile : henspille |
gjenspeile reflektere, vise tilbake på
|
henspille på hentyde til
|
Merk: Det heter ikke «henspeile». Dette ordet finnes ikke i ordbøkene. |
H |
halvårlig : halvårig |
halvårlig som finner sted hvert halvår
|
halvårig som varer et halvt år
|
henspille |
se gjenspeile |
hov : håv |
hov (flertall: hover el. høver) tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos dyr av hesteslekten (hovdyr)
|
hov (med å-uttale) hedensk gudshus i norrøn tid |
håv nettpose på stang (til fangst av fisk eller insekter)
|
Merk: håve inn (ikke: hove inn) penger |
human : humanitær : humanistisk |
human ’menneskelig, hensynsfull’
I medisinsk fagspråk: hos mennesker
|
humanitær 'som er opptatt av, arbeider for menneskenes beste'
|
humanistisk som gjelder humanisme el. humaniora
|
hylle : tulle : tylle (verb) |
hylle innhylle
|
tulle
2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst |
tylle drikke grådig, helle (i seg)
|
Merk: Tylle brukes bare i sammensetningen «tylle i seg». Vi kan ikke tylle noen inn i noe. Vi kan altså ikke si at noen var tyllet inn i et teppe eller et slør. |
I |
i følge : ifølge |
i følge sammen |
ifølge etter hva som er sagt, skrevet, opplyst
|
i live : i livet |
i live (konkret betydning) levende
|
i livet (overført betydning)
|
Merk tonelagsforskjellen: i lívet (tonelag 1, «bønder»), i lìve (tonelag 2, «bønner»). |
i ly av : i lys av |
i lys av på bakgrunn av
|
i ly av beskyttet av, vernet av, under dekke av
|
imøtegå : imøtekomme |
imøtekomme oppfylle, gå med på
(Jf. imøtekommende, som betyr elskverdig, forekommende, velvillig.) |
imøtegå argumentere mot og søke å gjendrive
|
Merk: Hvis vi blir utsatt for kritikk vi mener er uberettiget, prøver vi gjerne å imøtegå den. Vi imøtekommer den ikke. |
inntreffe : treffe/ramme |
inntreffe hende, skje, oppstå
Verbet inntreffe kan ikke ta objekt. Vi kan altså ikke si at noe «inntreffer noe» eller «noen». For eksempel kan ikke en pandemi «*inntreffe et land». |
treffe/ramme
Verbet treffe kan ta objekt. En pandemi kan i prinsippet treffe et land. |
J |
jammen : ja, men |
jammen virkelig, sannelig
|
ja, men svarordet ja + innvendingsordet men
|
K |
kjølvann : kjølevann |
kjølvann kjølstripe, stripe i vann etter fartøy
|
kjølevann vann som blir brukt til å kjøle ned maskiner, aggregater o.l.
|
klinkende : knakende : knekkende |
|
Merk: Knekkende brukes bare i uttrykket «knekkende likegyldig». Knakende brukes bare i uttrykkene «knakende god», «knakende kjekk», «knakende morsom». Klinkende brukes bare i uttrykkene «klinkende klar(t)», «klinkende edru». |
klokkeklar : krystallklar |
klokkeklar tindrende klar, lys og ren (om stemme eller lyd)
|
krystallklar
2 (i overført betydning) svært tydelig
|
L |
lenger : lengre |
lenger av adverbet langt (litt lenger til venstre) eller av lenge
|
lengre av adjektivet lang
|
lide av : lide under |
lide av (konkret betydning: om sykdom)
|
lide under (overført betydning: om en situasjon, et problem, en mangel)
|
lid(d)erlig : liddelig |
lid(d)erlig (adjektiv) usedelig, slibrig, grov
|
liddelig (adverb) svært, i høy grad
|
M |
mangelfull : manglende |
manglende sikringstiltak sikringstiltak som ikke finnes i det hele tatt, de mangler |
mangelfulle sikringstiltak sikringstiltakene som ikke er gode nok, de har mangler |
materiell : materiale |
materiell, materiellet utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet
|
material(e) – materialet – flere material(er) el. mer material(e) – alle materialene/materiala
2 tilfang, innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid
3 gruppe personer til et visst formål
|
meter : -meter |
meter – meteren – flere meter – meterne
Merk: En parameter er en hjelpeverdi, en størrelse som blir tillagt en fast verdi. Flertall: flere parametere el. parametrer – alle parameterne el. parametrene |
-meter – -met(e)ret – -meter/-metre – -metrene/-metra
|
mistenkelig : mistenksom |
mistenksom som lett fatter mistanke
|
mistenkelig som vekker mistanke
|
motmæle : motverge |
motmæle innvending
|
motverge motstand
|
Merk: Det heter ikke «ta til motverge». |
muffens : muffins |
muffins opprinnelig flertall av det engelske ordet muffin (liten, myk kake stekt i papir)
|
muffens (ubøyelig) noe som ikke stemmer, noe mistenkelig (visstnok fra tysk Muff = muggen lukt)
|
målform : målføre |
målform språknormal, skriftnormal
|
målføre dialekt
|
Merk: Tidligere har målføre kunnet bety språkvariant eller språktrekk i sin alminnelighet, men i dag er betydningen innsnevret. |
O |
offentlig : offisiell |
offentlig allmenn, ikke privat
|
offisiell
2 det som er fastsatt eller godkjent av myndighetene
|
og så : også |
og så deretter
|
også i tillegg
|
ovenfor : overfor |
ovenfor høyere oppe (enn noe annet) oftest i konkret betydning
|
overfor vendt mot, rett imot, vis-à-vis; i forhold til, mot
|
overalt : over alt |
overalt alle steder
|
over alt mer enn noe annet
|
overbevise : overtale |
overbevise noen om noe få til å innse, bringe til klarhet
|
overtale noen til noe få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter e.l
|
Merk: Det heter ikke «overbevise noen til å ...» |
overhode : overhodet : over hodet |
overhode (substantiv, trykk på ov-) person som leder, har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat e.l.
|
overhodet (adverb, trykk på ho-) i det hele tatt
|
over hodet (valgfri trykkplassering)
|
P |
pasifisere : passivisere |
pasifisere gjøre fredelig; tvinge til lydighet
|
passivisere gjøre passiv, rolig, uvirksom
|
personale : personell |
personale samling av personer som er ansatt på samme sted el. i samme foretak
|
personell (oftest tallrikt) personale, mannskap
|
Merk: Ordet brukes gjerne om mannskaper i motsetning til maskiner, særlig i militærvesenet og i en del tekniske etater. |
plast : plastikk |
plast kunststoff (plastpose, plastinnfatning) |
plastikk formende kunst, modellering av ymse slag, kunsten å bevege seg vakkert |
Merk: trykk på siste stavelse. |
pott og panne : pytt i panne |
pott og panne
|
pyttipanne el. pytt-i-panne lapskauslignende kjøttrett (til å brune i panne) |
pris : prislapp |
pris verdi i penger, kostnad
|
prislapp et merke der prisen på en vare står
|
Merk: Prislappen er bare merke et der prisen på en vare står. Selve prislappen kan ikke være høy. Prisen er noe annet, og den kan være både høy og lav. |
psykisk : psykiatrisk : psykologisk |
psykisk sjelelig, som gjelder sjelelivet
|
psykiatrisk (av psykiatri ’lære om sinnslidelser’)
|
psykologisk som gjelder psykologien eller sjelelivet
|
Merk: Det er ikke noe som heter «psykiatriske sykdommer». |
R |
risiko : sjanse |
risiko for utsikt til en fare eller noe vi ikke liker
|
sjanse for utsikt til noe tiltalende eller positivt
|
S |
senter : sentrum |
senter – sent(e)ret – flere sentre/senter – alle sentrene/sentra ’sted der noe er konsentrert’, gjerne i sammensatte ord: butikksenter, hagesenter, kjøpesenter, forskningssenter |
sentrum – sentr(um)et – flere sentre – alle sentrene/sentra/sentraene
2 midtsted, knutepunkt
|
skramme : skrape : ripe |
skramme rift, hudsår
|
skrape
2 (overført betydning) reprimande, overhøvling
|
ripe stripe, rift
|
skrupuløs : skruppelløs |
skrupuløs 1 full av betenkeligheter 2 svært samvittighetsfull |
skruppelløs uten skrupler |
smertefull : smertelig |
smertefull
|
smertelig
|
Merk: Vi bruker smertefull om det fysiske og smertelig om det som gjør sjelelig vondt. |
smurning : smøring |
smurning smøremiddel
|
smøring
2 smurning |
sondere : sondre |
sondere undersøke med sonde; undersøke
|
sondre skille, skjelne
|
sparsom : sparsommelig |
sparsom
2 knapp, begrenset, som det er lite av
|
sparsommelig
2 preget av sparsomhet
|
spotpris : spottpris |
spotpris (økonomi) pris som avsettes for hver time i et døgnmarked |
spottpris latterlig lav pris |
stri med : stri(de) mot |
stri med streve, slite med
|
stri(de) mot bryte med, være i strid med, ikke harmonere med, ikke stemme med, være uforenlig med
|
studie : studium |
en studie (studien – studier – studiene)
2 mindre, vitenskapelig avhandling
|
et studium (studiet – studier – studia/studiene)
2 et fag man studerer på høyt nivå
|
sær : særlig : særegen |
sær
2 mutt, furten
|
særegen eiendommelig, spesiell, særmerkt
|
særlig særskilt, spesiell
|
T |
ta til : ty til |
ta til (konkret betydning) gripe til
(overført betydning)
|
ty til (overført betydning) gripe til når noe annet ikke strekker til
|
tera- : terra |
tera- gr. forstavelse som betegner en svært høy tallverdi, nemlig en million millioner
|
terra lat. (substantiv) jord (jf. territorium og terreng). |
Merk: Det heter terawatt og terabyte, ikke terrawatt og terrabyte. |
tre : træ |
tre – trer – trådte – trådt (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende
|
træ/tre stikke tråd e.a. gjennom en åpening
|
tre : trå |
tre – trer – trådte – trådt (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende
|
trå – trår – trådde – trådd el. trår – trådte/tro – trådt
2 presse foten mot brett, pedal e.l.
|
Merk: Tre og trå er i utgangspunktet det samme, men stort sett er det trå som brukes konkret og tre overført (tre i kraft). Trå er nokså synonymt med trø. |
troskyldig : uskyldig |
troskyldig (mest om person) naiv, barnlig tillitsfull, godtroende |
uskyldig uten skyld; ufarlig, harmløs
|
tulle : tylle : hylle (verb) |
tulle tulle (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne)
2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst |
tylle drikke grådig, helle (i seg) tylle i seg store mengder vin |
hylle innhylle |
innhylle hylle inn
|
Merk: Tylle brukes bare i sammensetningen «tylle i seg». Vi kan ikke tylle noen inn i noe. Vi kan altså ikke si at noen var tyllet inn i et teppe eller et slør. |
tålelig : tålig |
tålelig (adjektiv) noenlunde bra, ikke så verst
|
tålig (adverb) temmelig, nokså
|
Merk: Tålelig brukt som adverb har betydningen tålig. Men tålig kan ikke ha betydningen tålelig. |
U |
ualminnelig : uminnelig |
ualminnelig (som adverb) uvanlig, usedvanlig
uminnelig som ligger lenger tilbake i tiden enn folk kan minnes
|
uanselig : unnselig |
uanselig ubetydelig, som blir oversett eller lite lagt merke til
|
unnselig sjenert, blyg
|
ulykkelig : ulykksalig |
ulykkelig
2 vanskelig, hard
3 mislykket, håpløs, uheldig
|
ulykksalig uheldig, beklagelig, skadelig
|
underhold : underholdning |
underhold støtte til livets opphold
|
underholdning atspredelse, tidtrøyte
|
unndra : unnta |
unndra
2 (unndra seg) unnlate å oppfylle
|
unnta holde utenfor; ikke regne med |
Merk: Unnta er mer nøytralt, mens unndra har en negativ valør (jf. unndra skatt, skatteunndragelse, ansvarsunndragelse). |
urettferdig : urettmessig |
urettferdig
2 syndig i religiøst språk
|
urettmessig uten lov og rett
|
Merk: Noe kan være både urettmessig og urettferdig. |
V |
vegre : verge |
vegre kvie (seg for); sette seg imot, nekte, avslå
|
verge forsvare, verne
|
veske : væske |
veske bag, taske, mappe |
væske stoff som er i flytende tilstand, f.eks. vann |
Merk: væskebalanse, ikke veskebalanse. |
Vest-India : Vestindia |
Vest-India den vestlige delen av India |
Vestindia navnet på en øygruppe mellom Nord- og Sør-Amerika |
Y |
yndling : yngling |
yndling særlig avholdt eller begunstiget person
|
yngling gutt mellom barnealder og voksen alder |
Sist oppdatert 12. april 2023