Nynorsk og klarspråk hånd i hånd

Språkrådets siste tilsynsrapport viser at bare Medietilsynet oppfylte kravet om veksling mellom bokmål og nynorsk i alle tekstkategorier. Mange steder i statsapparatet står det dårlig til med nynorsken. Men Språkrådet merker økt interesse for språkarbeid og sterkere vilje til å etterleve språkloven. En etat som har fått mye skryt for måten de jobber med nynorsk på, er skatteetaten. Hvilke grep har etaten tatt?

– Vi kan snakke om to grep. Det ene går på rammer og retning, der vi blant annet har etablert flere språkgrupper, for engelsk, fremmedspråk og nynorsk, med egne ansvarlige og egne nettverk. Det andre er at vi hele tiden prøver å utforske hvordan vi kan bruke teknologi, mennesker og kompetanse på en mest mulig effektiv måte, forklarer Lars Rønn, underdirektør i skatteetaten.

– Det er mye inspirasjon å hente fra skatteetaten, sier Nav-direktør Hans Christian Holte. Dessuten kan nynorsk være et godt verktøy når vi skal prøve å komme bort fra byråkratspråket. Dette hjelper oss også i klarspråksarbeidet.

 – Det å måtte tenke gjennom formuleringene slik man gjør når man veksler mellom bokmål og nynorsk, gir en slags klarspråkseffekt, forklarer språkdirektør Åse Wetås.

Hun deler også noen erfaringer om hva som skal til for å endre både handlinger og holdninger i statlige virksomheter som vil styrke nynorskarbeidet:

– Det viktigste er å ha en plan, sørge for å forankre den og informere om at godt nynorskarbeid også er godt klarspråksarbeid, understreker språkdirektøren.

Motivasjonen ligger i selve samfunnsoppdraget:

 – Språkarbeid gjør vi fordi vi er på jobb for innbyggerne våre, minner hun om.

Flere inspirasjonstips fra panelet:

• Les bøker på nynorsk (for eksempel Carl Frode Tiller eller Agnes Ravatn).
• Les dikt på nynorsk (for eksempel Jon Hjørnevik).

• Hør episoden her (Spotify).

I sendingen deltar fungerende underdirektør for nettsteder i skatteetaten, Lars Rønn. Nav-direktør Hans Christian Holte og språkdirektør Åse Wetås er som vanlig på plass i studio.