Siri, vis meg hvordan norsk språk kan sikres

Teknologien har på mange måter utvidet rekkevidden vår. Vi har tilgang til hele verden gjennom mobiltelefonene og datamaskinene våre. Vi kan søke etter svar på spørsmålene våre, høre på fjerne radiokanaler, ytre oss i sosiale medier og lese nyheter fra alle verdenshjørner. Vi leverer skattemeldingen på nett, bestiller legetime på SMS og betaler bussbilletten i en app.

Dessverre kan teknologien også innskrenke mulighetene våre. Mange av verdens språkbrukere opplever at språket deres blir mindre synlig i den digitale verdenen. Vi vet at mange norske skoleelever ikke får digitale læremiddel på undervisningsspråket sitt. Vi vet at firmaer som har nettsider på nynorsk, får færre treff når man søker på Google. Vi vet at det satses for lite på språkteknologi for de nasjonale minoritetsspråkene. Og vi vet at det er lettere å snakke til taleassistentene på mobilen på engelsk enn på vår egen dialekt.

Som nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sier i dette nummeret av Språknytt, er mange av de teknologiske verktøyene vi bruker, utviklet av internasjonale teknologiselskaper som i utgangspunktet ikke trenger å bry seg om norsk språkpolitikk. Den norske staten må derfor kreve at teknologiselskapene lager verktøy som sikrer språkbrukernes interesser.

Etter at koronaen kom til Norge, har digitaliseringen skutt fart. Det siste året har vi levd like mye gjennom skjermer som gjennom fysiske møter. Skal norsk være et levende språk også i framtida, er vi nødt til å ta med oss språkpolitikken inn i digitaliseringen.

Åse Wetås
direktør i Språkrådet