Bedre kjennskap til språklige retningslinjer

På oppdrag fra Språkrådet gjennomførte Respons Analyse høsten 2020 en nettbasert spørreundersøkelse om språkbruk og språkbevissthet blant undervisere ved offentlige universiteter og høyskoler. Undersøkelsen er en oppfølging av en liknende undersøkelse i 2013.

2020-undersøkelsen viser blant annet at det nå er langt flere av underviserne som kjenner til at arbeidsplassen deres har språkpolitiske retningslinjer. I 2020 svarte 48 prosent at de kjenner til slike retningslinjer, mot 26 prosent i 2013.

De språkpolitiske retningslinjene er ment å regulere bruken av norsk og engelsk i undervisning, forskning og formidling ved institusjonene. I over ti år har det vært et språkpolitisk mål at institusjonene skal ha slike retningslinjer.

Engelsk som undervisningsspråk

I undersøkelsen ble underviserne spurt om de har undervist på engelsk i løpet av de siste to årene, og om de har måttet bytte til engelsk undervisningsspråk ved semesterstart på grunn av utvekslingsstudenter.

Andelen som har undervist på engelsk, har holdt seg nærmest konstant (58 prosent i 2020 mot 59 prosent i 2013). Et interessant funn er at så mange som 27 prosent av underviserne har måttet bytte undervisningsspråk til engelsk ved semesterstart (dette spørsmålet ble ikke stilt i 2013). Samtidig viser undersøkelsen at bare 4 prosent har blitt tilbudt støttetiltak i forbindelse med språkbyttet.

Tilegnelse av fagstoff

Underviserne ble også spurt om hva de tror kan forbedre studentenes tilegnelse av fagstoffet.  Mange av dem trekker fram kurs i akademisk skriving på norsk (51 prosent) og engelsk (52 prosent). Videre svarer 29 prosent at de tror flerspråklige elektroniske ordlister eller termbaser vil kunne fremme studentenes læring.

Siden undersøkelsen i 2013 har Språkrådet lansert en veiviser for språkvalg i høyere utdanning på frokostmøter rundt om i landet og informert om blant annet språkpolitiske retningslinjer. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at dette arbeidet har hatt en positiv effekt.