Oslo som språklig smeltedigel
Senter for flerspråklighet (MultiLing), Språkrådet og Bymuseet ønsker velkommen til utstilling om det språklige mangfoldet i Oslo og om talemålet i hovedstaden før og nå.
Oslo er et Norge og en verden i miniatyr. Her møter man svensk på kafeen, urdu og fransk på lekeplassen, møredialekt og samisk i nabolaget og dansk og bergensdialekt hos tannlegen. Hovedmålgruppen for utstillingen er barn og unge, men språk- og kulturinteresserte i alle aldre vil ha glede av den.
Over 200 språk i Oslo-skolen
– Med utstillingen ønsker vi å synliggjøre det språklige mangfoldet i Oslo og samtidig normalisere det å bruke flere språk til daglig. I Oslo-skolen er det registrert 228 språk. Vi vet at det å kunne flere språk er regelen snarere enn unntaket for mange barn og unge, sier prosjektleder og professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing ved Universitetet i Oslo, som har laget utstillingen sammen med rådgiver Ingunn Indrebø Ims i Språkrådet.
– Jeg håper utstillingen inspirerer til både debatt og refleksjon rundt det språklige mangfoldet i dagens Norge og dagens Oslo.
Språklig toleranse
Det er ikke alle språk og dialekter som har blitt møtt med like stor aksept i hovedstaden. Utstillingen tar derfor opp Oslos rolle som språklig premissleverandør.
– Det er nok mer rom for forskjellige dialekter og språk i Oslo i dag enn det var for 50 år siden. Vi lever i mangfoldets tid, og det gjør folk mer tolerante overfor språklig variasjon. Det er godt nytt for demokrati og deltakelse, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
Tidligere var det enklere å høre forskjell på talespråket i Oslo vest og Oslo øst enn det er i dag.
– Før røpet osloborgernes talemål geografisk og sosioøkonomisk tilhørighet. I dag fungerer talemålet mer som en personlig erklæring – en bevisst valgt identitetsmarkør.
Aktiviteter og formidling
Utstillingen inviterer også skoleklasser inn til en morsom og lærerik språkøkt, med omvisninger og undervisningsopplegg i tråd med skolens læreplaner og kompetansemål for elever både på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.
Videre kan du følge arrangementsrekken Språksalongen, med gratis foredrag, debatter, byvandringer, temakvelder og forfattersamtaler.
Dessuten deler Atle Antonsen, Herborg Kråkevik, Shabana Rehman Gaarder og Nils Ole Oftebro (les intervjuet) sine personlige historier om språk.
Utstilling om talespråk: «Oslo sier. Språk i byen» | |
---|---|
|
|
|
JEG ER VELDIG glad i ord, særlig i gammelmodige ord som niksepinne, fusentast og vispesnekker. Og jeg liker å bruke det anvendelige ordet dog. Det er ypperlig å bruke også muntlig. Hvorfor kvittet vi oss med det? Heldigvis er det i ferd med å snike seg inn i språket vårt igjen. Atle Antonsen |
|
SOM TAKK FOR at læreren min Tora lærte meg norsk, som jeg ikke kunne da jeg begynte i førsteklasse, ville jeg lære henne urdu. Da vi skulle telle til ti, så vi at ordene var ganske like. Da gikk det opp for meg at mange språk har et felles opphav, og at alle språk er som en eneste stor hjerne. Det var en fantastisk opplevelse å reise inn i denne språkverdenen som 8-åring. (Les mer i Språkbrukaren.) Shabana Rehman Gaarder |