Finn fem feil

AV ERLEND LØNNUM

Feilene i ingressen er gjengangere, og det er ikke et tidsspørsmål når de forsvinner (eller «før», som et stort flertall skriver), for de har kommet for å bli. De riktige variantene noen hver, på dagsordenen, stikke under stol, i hytt og vær og til gagns blir ofte fortrengt til fordel for sine feilaktige fettere.

Sterke avstander

Skal vi så «ta sterk avstand fra» feilene? Vi bør i hvert fall velge bort adjektivet sterk og satse på adverbet sterkt, selv om bare én av to gjør det i praksis. Forhåpentlig er det langt flere som har «klokketro» på at «nitidig» skrivemåte gir «tillitsvekkende» og «lesverdige» tekster.

Men er det så farlig om man går seg bort i «villnisset» av språkblomster? Vel, det gir uansett ingen «straffeskyld». Og er det ikke «anmasende» og «avlegs» å «innevarsle» og «henspeile på» andres feilskjær? Jo, det er kanskje det, men litt folkeopplysning kan neppe skade.

Oversiktene nedenfor viser de hyppigste feilene vi gjør i dag. Prosenttallene angir et gjennomsnitt av antall feil de siste tre årene (målt 21. januar 2014). De baserer seg på søk i avisdatabasen Retriever, som inneholder tekster fra 48 norske aviser og magasiner. En ubetydelig del av feilene kan være skrevet slik bevisst, som i denne artikkelen, der gal skrive- og uttrykksmåte er satt i anførselstegn.

Blandede bokstaver

Ikke overraskende gir også en del fremmedord hodebry, for det er ikke så lett å holde styr på bokstavene i ord vi ikke kjenner bakgrunnen til. Med jevne mellomrom finner vi nemlig skrivemåtene «impressario» for impresario, «grafitti» for graffiti, «potensiale» for potensial, «kavalleri» for kavaleri, «kakafoni» for kakofoni, «satelitt» for satellitt og «priviligert» for privilegert.

Så er det mange som spør seg hvorfor annullere skal ha to l-er når akselerere har én, og hvorfor vi skal skrive hovedsakelig med e når saklig skrives uten? Det er det gode grunner til, og de kan forklares der plassen tillater det. Men det er fristende å gjøre det enkelt og svare det mange faktisk ønsker å høre: Det bare er sånn!

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.