Bindestrek

Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn:

statstjenestemanns-organisasjoner, skole-elev, diva-aktig

Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten:

trafikk-kork eller trafikkork

Vil vi utelate en del av et ord, må vi markere det som er utelatt, med bindestrek:

bestefedre og -mødre, helse- og sosialsektoren, Tana- og Karasjokvassdraget

Slike skrivemåter kan bli tvetydige, for leseren vet kanskje ikke om Tana- og Karasjokvassdraget er ett eller to vassdrag.

De fleste sammensetninger med ikke- skal ha bindestrek:

ikke-magnetisert, ikke-person, ikke-røyker

Unntak:
ikkeangrepspakt, ikkeinnblandingspolitikk, ikkespredningsavtale, ikkevold o.a.

Noen sammensatte uttrykk som angir en forbindelse, et forhold e.l., skal ha bindestrek(er):

romersk-katolsk, svart-hvitt, tur-retur-billett

Det samme gjelder visse sammensetninger med konjunksjon, preposisjon eller adverb:

berg-og-dal-bane, gå-sakte-aksjon, vegg-til-vegg-teppe

Også en del innlånte ord følger disse mønstrene:

cash-and-carry-prinsipp, he-man, roll-on, roll-on-roll-off, stand-in

Derimot skal de følgende ordene skrives uten bindestrek:

acappellakor, adhockomité, akontobetaling, aupairarbeid, comebackforsøk, laissezfairepolitikk, sciencefictionroman.

En del geografiske navn skal skrives med bindestrek:

Nord-Europa, Ny-Zealand (eller New Zealand), Saudi-Arabia, Sør-Odal, Sør-Vestlandet

Slik skriver vi også nydannede ord av denne typen:

Utkant-Norge

Merk at visse navn skal skrives uten bindestrek:

Lilleasia, Midtvesten, Midtøsten, Nordmøre, Nordpolen, Sunnhordland, Vestindia

Det samme gjelder avledninger som:

nordeuropeer, saudiarabisk

Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:

Oslofjorden, Ekofiskfeltet, Krimkrigen, Warszawapakten, Wienkongressen

Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik:

Maastrichttraktaten eller Maastricht-traktaten

En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:

geigerteller, gudbrandsdalsost, norgesglass, røntgenapparat, selbuvott

Sammensetninger med en forkortelse eller en enkelt bokstav som førsteledd skal ha bindestrek:

a-mollarie, e-brev, e-post, e-kurs, EU-motstander, FM-sender, p-pillesalg, x-akse, U-formet

Unntak:
ubåt

Merk også:
NATO-land eller Nato-land eller natoland (valgfritt)

I bøyde former av forkortelser o.l. og i avledninger bruker vi bindestrek slik:

pc-en, pc-er, pc-ene (men: en pc’s prosessor, se artikkelen om apostrof), AUF-er

Sammensetninger med opprinnelige forkortelser som er blitt vanlige ord, skal skrives uten bindestrek:

aidsvaksine, elgitar, hivvirus, radarpar (jamfør aids, el, hiv og radar)

Også der førsteleddet er et siffer e.l., skal ordet skrives med bindestrek:

2.-prioritetslån, 50-årsdag, A4-format

Sammensetninger med datoangivelse eller forbindelse av siffer og forkortelse e.l. skal vi skrive slik:

1. mai-tog, 60 l-tank (eventuelt førstemaitog, sekstiliterstank).

Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen:

Clinton-vitser, Internett-tilkopling (eller internettilkopling), Office-programmene

Jo mer innarbeidet slike begreper blir, desto lettere blir det å behandle dem på samme måte som gudbrandsdalsost og selbuvott. En del ord av denne typen kan derfor godt skrives på to måter:

Oslo-jente eller oslojente (den siste formen står i ordbøkene)

Trysil-dialekten eller trysildialekten

Med egennavnet til slutt blir det slik:

Vitse-Clinton, Utelivs-Oslo (jamfør Utkant-Norge).

Når egennavnet har to eller flere ledd, bruker vi bindestrek slik i sammensetninger:

Ole Gunnar Solskjær-skåring

Vil vi bøye slike navn, bør vi skrive på denne måten:

Ole Gunnar Solskjær-er

Fellesnavn der første del består av adjektiv eller adverb pluss substantiv, kan skrives etter det samme prinsippet, eller de kan følge typen berg-og-dal-bane :

fritt fall-ubåter eller fritt-fall-ubåter

nær døden-opplevelse eller nær-døden-opplevelse

De skiller seg altså fra typen rødvinsflaske, der førsteleddet er innarbeidet som ett ord (rødvin).