Norsk standard i engelsk språkdrakt

Som medlem i Standard Norge har Språkrådet også tatt opp dette uheldige forholdet i et representantskapsmøte i organisasjonen for noen år siden. Situasjonen på det aktuelle området forverrer seg imidlertid dessverre stadig.

Språkrådet har ved mange anledninger de siste årene påpekt at det er svært uheldig for hjemlig terminologiutvikling og fagspråk samt for mange fagmiljøer, dem som arbeider der, og hele det norske språksamfunnet, at det ikke blir utviklet ny norsk terminologi gjennom oversettelse av standarder til norsk. Slik terminologimangel hemmer yrkesfaglig undervisning og kan være til hinder for et godt HMS-arbeid i arbeidslivet. Videre kan mangelen ramme bedrifter i deres produksjon og markedsføring av varer og tjenester og derigjennom den enkelte forbruker og borger. I siste instans kan den nevnte mangelen medføre et sysselsettings- og demokratiproblem fordi fremmedspråkkunnskapene hos den enkelte blir avgjørende for å kunne mestre fullgodt både arbeids- og privatliv.

Stortinget har bestemt at alt relevant EØS-regelverk skal oversettes til norsk som et ledd i gjennomføringen av EØS-avtalen. Mange av rettsaktene som allerede er innlemmet i eller løpende blir innlemmet i avtalen, er såkalte ny metode–direktiver. I disse er det fastsatt bare minimumskrav på ulike områder, og europeiske standardiserings- og bransjeorganisasjoner gis fullmakt til å fastlegge, gjennom utarbeiding av standarder, de nærmere spesifikasjoner som er nødvendige for å oppfylle nevnte krav. Slike standarder blir imidlertid i Norge ikke oversatt til norsk innenfor det ordinære EØS-systemet. Dette misforholdet ble tatt opp fra Stortingets talerstol allerede på begynnelsen av dette tusenåret, tilsynelatende uten virkning.

Gode engelskkunnskaper er viktige for å kunne kommunisere funksjonelt i internasjonale sammenhenger og ellers med personer som ikke mestrer norsk. I Norge bør man imidlertid fortrinnsvis kunne klare seg med norsk språk både i arbeidslivet og privat. Da er det en forutsetning at det til enhver tid foreligger nødvendig norskspråklig fagterminologi. Mye viktig slik terminologi oppstår eller er samlet i standarder. Det fins nok fag som har så få utøvere i Norge at det ikke vil være nødvendig eller regningssvarende å oversette relevante standarder til norsk, men slike fag er i et fåtall.

Språkrådet ønsker ikke å ha synspunkter på forretningspraksisen til Standard Norges salgsselskap Standard Online AS (tidligere Pronorm AS). På et prinsipielt grunnlag tør vi imidlertid hevde at dersom det offentlige har finansiert oversettelsen av en standard, burde denne kunne tilbys brukerne til produksjonskostnadspris.

Språkrådet vil denne høsten opprette en «terminologitjeneste». Den vil bestå av tre personer som skal arbeide med terminologi og fagspråk. Det dreier seg om en varig satsing på det aktuelle området. De ovennevnte problemstillingene vil være noe av det tjenesten vil gripe fatt i.

Det er imidlertid ikke så mye Språkrådet kan få utrettet med hensyn til oversettelse av standarder til norsk uten hjelp fra gode allierte. Oversettelse av den aktuelle typen tekster er krevende og tar tid – og er dermed forholdsvis kostbar. Den resulterende norske terminologien kan imidlertid registreres i internettbaserte terminologidatabaser som er fritt og gratis tilgjengelige. På den måten blir kostnadene fordelt på flere publiseringskanaler og brukere og burde dermed lettere kunne forsvares økonomisk.

Vi imøteser gjerne tilbakemelding fra kopimottakerne nedenfor. Språkrådet og dets nye terminologitjeneste er svært interessert i å komme i løpende kontakt med fagmiljøer og -organisasjoner. Vi vil svært gjerne få bidra med terminologisk og annen språkfaglig kompetanse i nettverk, samarbeidsprosjekter, opplæring og veiledningsarbeid som kan bidra til å bedre situasjonen på det berørte området og ellers.

KOPI:

Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Næringslivets hovedorgansisasjon (NHO), Standard Online AS, Standard Norge