Norsk språk

Norsk er det nasjonale hovedspråket
Norsk skal fortsette å være et samfunnsbærende språk
Norsk språk er både bokmål og nynorsk
Offentlige organ har ansvar for å fremme nynorsk
Regler for bruk av bokmål og nynorsk i det offentlige

Norsk er det nasjonale hovedspråket

På mange samfunnsområder og fagfelt er norsk språk under press fra engelsk. Paragraf 4 i språkloven gir norsk formell status som nasjonalt hovedspråk i Norge. 

Norsk skal fortsette å være et samfunnsbærende språk

I språkloven omtales norsk som et «samfunnsbærende språk». Et samfunnsbærende språk er et overordnet fellesspråk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder.

Formålet med språkloven er å styrke norsk språk, slik at norsk skal kunne brukes på alle områder i framtida også. Derfor må offentlige organ sørge for god norskopplæring, et godt medietilbud på norsk og et fagspråk med presis og oppdatert terminologi.

Et offentlig organ kan ikke sette i verk tiltak som fører til at norsk blir fortrengt av engelsk på noen av områdene til organet.

Norsk språk er både bokmål og nynorsk

Nynorsk og bokmål er likestilte skriftspråk i Norge. Språklovens formålsparagraf sikrer prinsipiell likestilling mellom de to skriftspråkene. Offentlige organ skal bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk.

Plikten til å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk innebærer

• at offentlige organ skal bruke bokmål og nynorsk som hovedspråk i sin sektor
• at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk
• at offentlige organ skal sørge for at norske fagord og faguttrykk blir utviklet, oppdatert og gjort tilgjengelige

Språkloven paragraf 11 til 18 inneholder regler om bruk av bokmål og nynorsk i offentlige organ. 

Bokmål og nynorsk er likeverdige skriftspråk. Det vil si at begge skriftspråkene har den samme retten til respekt og toleranse, og at begge skal holdes i hevd. Nynorsk som mindretallsspråk skal kunne brukes i hele landet og på alle områder, ikke bare i det offentlige.

Offentlige organ har ansvar for å fremme nynorsk

Nynorsk er et mindretallsspråk. Derfor trengs det særskilte tiltak som kan sikre reell likestilling mellom nynorsk og flertallspråket, bokmål.  

I språklovens formålsparagraf står det at offentlige organ har ansvar for å fremme det minst brukte skriftspråket, nynorsk. Det innebærer blant annet at offentlige organ skal vurdere situasjonen for nynorsk spesielt når de for eksempel utarbeider regelverk som kan få konsekvenser for innbyggernes tilgang til nynorsk, eller for fordelingen mellom bokmål og nynorsk på et gitt område.

Les mer om bruk av nynorsk og bokmål i det offentlige

Spørsmål og svar: nynorsk og bokmål