De nasjonale minoritetsspråkene
Kvensk, romani og romanes er minoritetsspråk som gjennom språkloven har fått offisiell status som nasjonale minoritetsspråk i Norge. De er vernet etter den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetspråkspakten). Norge har et spesielt ansvar for disse språkene.
Offentlige organ skal verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene. Det betyr at offentlige organ skal sette i verk tiltak for at språkene skal brukes mer, og for at språkbrukerne ikke skal bli hindret eller motarbeidet når de vil bruke sitt eget språk. Et offentlig organ må kunne gjøre greie for hvordan det håndterer ansvaret for de nasjonale minoritetsspråkene.
§ 1 andre ledd bokstav c
Føremålet med lova er også å sikre at
c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk§ 6 Nasjonale minoritetsspråk
Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Noreg.
Som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.
Fakta om nasjonale minoritetsspråk i Noreg
Kvensk, romani og romanes er anerkjente nasjonale minoritetsspråk i Noreg.
Kvensk er språket til kvenane. Det er eit finsk-ugrisk språk i nær slekt med minoritetsspråket meänkieli i Sverige og finsk. Kvensk blei offisielt anerkjent som eit eige språk i 2005.
Romani er språket til romanifolket/taterane. Det er eit indoarisk språk med norsk lyd- og bøyingsmønster og skandinavisk grammatikk.
Romanes er det allment brukte og offisielle namnet på språket til romane i Noreg. Romanes er eit indoarisk språk med mange ulike varietetar, og det er eit av dei største minoritetsspråka i Europa. Språket som blir snakka i Noreg, tilhøyrer Vlach-varietetane (eller dei valakiske varietetane). Dei mest brukte valakiske varietetane i Noreg er nok lovari og kelderasj.
Det er vanskeleg å fastslå nøyaktig kor store dei ulike minoritetsgruppene er, og kor mange som bruker språka.
Merk: Det vi i Noreg kallar romanes, blir i internasjonal samanheng ofte kalla romani.
«Verne og fremme» eller «bruke, utvikle og styrke»?
Formålsparagrafen sier at offentlige organ skal «verne og fremme» de nasjonale minoritetsspråkene. Hvorfor står det ikke «bruke, utvikle og styrke», slik det gjør i omtalen av samiske språk? Forskjellen ligger i at offentlige organ ikke har noe ansvar for å bruke de nasjonale minoritetsspråkene aktivt og uoppfordret, slik de har for samiske språk, jf. sameloven paragraf 3. Samiske språk vil i praksis kunne ha en samfunnsbærende funksjon på samme måte som norsk, altså brukes av offentlige organ i deres daglige virke. Loven legger ikke opp til at de nasjonale minoritetsspråkene skal ha en tilsvarende samfunnsbærende rolle (men den forbyr det heller ikke).