Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.

Hvorfor har noen adjektiver s eller e foran suffikset -lig, f.eks. i barnslig og folkelig?

Er det nokon meiningsskilnad mellom orda avslutting og avslutning i bokmål eller nynorsk?

Ved et valg, har vi da en avstemning eller avstemming? Og hva med sammensetninger? Ifølge Bokmålsordboka heter det f.eks. avstemningsresultat og folkeavstemning, men jeg finner også avstemmingsresultat og folkeavstemming på nettet.

Kan Språkrådet forklare meg forskjellen mellom bevilgning og bevilling? Begge ordene ser ut til å komme av det samme tyske verbet.

Heter det dannelse eller danning? Eller betyr de to ordene kanskje forskjellige ting?

Vi arbeider med et nytt reglement for delegering av myndighet mellom ulike nivåer i kommuneadministrasjonen. Men heter det «delegasjonsreglement» eller «delegeringsreglement»? Søk på Internett viser at ca. halvparten av kommunene bruker det ene og den andre halvparten det andre.

Bør jeg skrive antakelig, deltaker, mottaker og gjentakelse eller antagelig, deltager, mottager og gjentagelse? Og hvorfor?

Heter det forsking eller forskning? Og hva med etterforskning?

Heter det gransking eller granskning – og forsking eller forskning?

Når man f.eks. snakker om et gangfelt som krysser en vei, er det da korrekt å kalle dette et kryssingspunkt eller krysningspunkt? Jeg finner hverken dette ordet eller kryssing i ordboka.

Er det riktig å skrive «anbefalt lesing» eller «anbefalt lesning»? Og hva med «god lesing/lesning»?

Har jeg oppfattet Bokmålsordboka rett når den tillater bruk av ordet lovgivning om de reglene og bestemmelsene vi må forholde oss til?

Hva er forskjellen? Er ikke målsetting prosessen å sette mål og målsetning selve målet som blir satt, jamfør tommelfingerregelen med bygging (prosessen å bygge) og bygning (produktet av byggingen)?

Jeg oversetter en hjemmeside til norsk og lurer på hvordan jeg skal oversette ordet «downloads». Heter det «nedlastinger» eller «nedlastninger»?

Heter det nyskaping eller nyskapning? Eller er det to ulike ting?

Hva er riktig, satsing eller satsning? Jeg finner bare det første i ordboka. Og hvordan blir det i sammensetninger, for eksempel fattigdomssatsning/fattigdomssatsing og satsningsområder/satsingsområder?

Fins det regler for bruken av -ing og -ning som avledningssuffiks på bokmål?

Var det riktig å si at Norge ble «stengt ned» da tiltakene mot covid-19 ble iverksatt? Jeg tenker på bruken av partikkelen ned. Var det i så fall nedstenging eller nedstengning?

Hva er forskjellen mellom -asjon og -ering? Eksempelvis: installasjon/installering, reservasjon/reservering og definisjon/definering.

Er det noen forskjell mellom ordene tilpasning og tilpassing?

Heter det tinglysing eller tinglysning? Jeg ser at det heter tinglysingsloven, men i ordbøkene står begge deler.

Er det noe som heter tjenesteytning?

Er tolking ‘det å tolke’, altså selve tolkeprosessen, mens tolkning er produktet eller resultatet av tolkingen?

Jeg forstår ikke prinsippene for enkelt- og dobbeltkonsonant i slike ord. Kan dere hjelpe?

Norsklæreren min sier at det er tre intetkjønnsord som slutter på -else. Hun har i tjue år lurt på hva det tredje er. De to hun vet om, er spøkelse og værelse. Kan dere hjelpe meg å finne det siste ordet?

Er det noen forskjell på undertrykking og undertrykkelse?

Er det noen forskjell på utdanning og utdannelse?

Bør vi skrive utskrivingspliktig eller utskrivningspliktig? Har dette med henholdsvis prosess og resultat å gjøre?

Hva heter det egentlig?

Heter det verdiskaping eller verdiskapning? Dreier det seg om handlingen eller prosessen (verdiskaping) på den ene side og resultatet (verdiskapning) på den annen side, slik vi skiller mellom bygging og bygning?