Tinglys(n)ing

Heter det tinglysing eller tinglysning? Jeg ser at det heter tinglysingsloven, men i ordbøkene står begge deler.

Svar

Begge deler er tillatt. Tinglysing har vært mest brukt.

Tinglys(n)ing er en avledning av å tinglyse. Å lyse betyr å offentliggjøre. Vi har sammensetninger som bannlyse og etterlyse. Opprinnelig er lyse i disse ordene det samme som å lyse i betydningen ‘gjøre lyst’.

Man kan skille mellom lysing (f.eks. lysing med lommelykt og lysing av ekteskap) på den ene siden og lysning (‘det at det lysner’ på den andre). Lysning kan dessuten stå for både grålysning og ‘lyst sted’ (f.eks. i skogen). Disse skillene taler for å skrive tinglysing uten -n-.

Men kunngjøringer/annonser kan kalles både lysinger og lysninger. Dessuten henger n-en sterkere igjen i sammensatte verbalsubstantiver, særlig hvis de står for noe tellelig. ‘Det å lyse’ kalles oftest lysing, men det heter helst etterlysninger; ‘det å lese’ og ‘det å skrive’ kalles oftest lesing og skriving, men det heter helst avlesninger og avskrivninger. N-en sitter noe mindre fast når ordet står for for handlingen, som i etterlys(n)ing av, avles(n)ing av.

Tinglysing viser oftest til handlingen; dessuten har tinglysing rett og slett stått klart sterkest i hele etterkrigstida, mye takket være «lov om tinglysing» fra 1935. De fleste velger derfor fremdeles den enkle varianten med bare -ing.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:09.12.2022 | Oppdatert:24.02.2024