Målsetting eller målsetning (eller mål)

Hva er forskjellen? Er ikke målsetting prosessen å sette mål og målsetning selve målet som blir satt, jamfør tommelfingerregelen med bygging (prosessen å bygge) og bygning (produktet av byggingen)?

Svar

Tommelfingerregelen holder ikke alltid stikk. Det er varianten målsetting uten -n- som skal brukes i begge betydninger. (Ofte kan mål brukes i stedet i den siste betydningen.)

Bokmålsordboka sier at målsetting er begge deler:

1 det å fastsette et mål som skal nås
2 program, plan, mål

Ikke -ning

Målsetning med -n- står ikke i bokmålsordbøker (som speiler den offisielle rettskrivningen), men det er vanlig i riksmål.

Det er i betydning 2 vi skulle vente -ning etter hovedregelen, for det handler om det vi ønsker å nå fram til, resultatet eller målet. Men Bokmålsordboka sier altså at det bare heter målsetting

I nynorsk finner vi målsetnad, men det er det vanligere målsetjing og (varianten målsetting) som står i ordboka.

Kritikk av selve ordet

En del språkbrukere er skeptiske til bruken av målsetting/målsetning/målsetnad, for ikke å snakke om målbilde, som er en nyere vri (jf. «å realisere målbildet»). De mener at mål alene dekker meningen, når det ikke er snakk om målangivelsen. De har ofte rett. Finn-Erik Vinje formulerer det treffende i boka Moderne norsk:

 

(Moderne norsk, 4. utg., 1987, s. 61.)

Målsetting i betydning 1 er altså greit når vi virkelig viser til prosessen eller handlingen å sette mål (for noe). Dessuten kan og bør det brukes i den særbetydningen det har innenfor konstruksjonstegning.

Men i det store og hele bør man skrive «oppfylle målene», ikke «oppfylle målsettingene» (og i alle fall ikke «oppfylle målsetningene»).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:02.03.2024