Forsking eller forskning – og etterforsk(n)ing

Forsking og forskning er likestilte former. Det samme gjelder etterforsking og etterforskning.

Man kan velge enten den ene eller den andre varianten uten hensyn til betydning, men man må være konsekvent innenfor hver tekst.

Nyanse?

Det er ikke forbudt å forsøke å skille mellom betydningsnyanser heller. Da må forsking være ‘det å forske’, selve handlingen, mens forskning kanskje omfatter produktet av handlingen eller så å si hele samfunnsfeltet som er organisert omkring den. Dette taler f.eks. for «forsking på» uten -n-. Men det er nok umulig å praktisere noe klart skille. Har man f.eks. fått midler til forsking (på noe), mens forskningen har fått økte midler? Det blir ganske uhåndterlig.

Sammensetninger

Det kan også bli vanskelig å forsøke å skille mellom ulike former i sammensetninger. Tanums store rettskrivningsordbok fører opp både forskningstermin og forskingstermin og har med begge varianter av forleddet i alle sammensetninger med forsk(n)ing-. Det er praktisk å velge enten det ene eller det andre, også i sammensetninger med forsk(n)ing som andreledd, som fredsforsk(n)ing, grunnforsk(n)ing, havforsk(n)ing, anvendt forsk(n)ing osv.

I forbindelse med etterforsk(n)ing er det helst tale om en ren aktivitet (som i «etterforsking av»). Slik sett kan man se etterforsk(n)ing delvis atskilt fra de andre sammensetningene, men det er neppe praktisk.

Utbredelse

Det som er vanligst fra gammelt av, er forskning. Den formen har vi med oss helt fra skriftfellesskapet med Danmark på 1800-tallet. Først rundt 1930 finner vi forsking, hos skribenter som Edvard Bull og Viggo Hansteen. Men denne formen har aldri tatt helt over. Det samme gjelder etterforsking. Noen av de tidligste eksemplene på -forsking (efterforsking) finner vi etter annen verdenskrig hos Johan Borgen. Begge variantene med -ing uten -n- har sikkert vært mer utbredt i tale enn i skrift. Først i nyere tid har etterforsking virkelig fått et løft i skrift. I straffeprosessloven, politiloven og påtaleinstruksen dominerer etterforsking uten -n-, selv om det ser ut til at de fleste politifolk og jurister fremdeles sverger til etterforskning.