Språkstrategiar i universitets- og høgskolesektoren

Språkrådet arbeider for at universitet og høgskolar skal gjere medvitne språkval i situasjonar der to eller fleire språk møtest. Medvitne og systematiske språkval føreset at institusjonane utarbeider eigne språkstrategiar, også kalla språkpolitiske retningsliner.

I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til universiteta og høgskolane for 2020 heiter det mellom anna:

Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for norsk som fagspråk, og institusjonene skal ha egne språkstrategier. Internasjonaliseringen av forskningen og økt bruk av engelsk gjør det nødvendig at institusjonene har en strategisk tilnærming til denne problemstillingen. Departementet vil i løpet av 2020 ta initiativ til en gjennomgang av institusjonenes språkstrategier.

Rettleiing til arbeidet med ein språkstrategi

Styret i Universitets- og høgskolerådet har vedtatt ei språkpolitisk plattform som skal leggjast til grunn i utarbeidinga av språkstrategiar.
Rapporten More parallel, please! Sprogbrug i internationaliseringsprocesser frå ei nordisk gruppe for parallellspråklegheit gir elleve tilrådingar for parallellspråkbruk ved nordiske universitet og høgskolar.
Prinsippet om parallellspråkbruk ligg til grunn for arbeidet med språkstrategiar.

Vegen frå språkstrategi til handling

Språkrådet har utarbeidd ein vegvisar for korleis språkstrategiane kan gjennomførast i praksis.
Språkrådet har utarbeidd ein arbeidsmetode for terminologiarbeid, dvs. korleis ein kan arbeide med norsk og engelsk fagspråk i sektoren.

Del denne siden

Bakgrunn

Oppmodinga om å utarbeide språkstrategiar i sektoren har blitt uttrykt i språkpolitiske dokument sidan tidleg på 2000-talet. Bakgrunnen for denne oppmodinga er den auka bruken av engelsk på universitet og høgskolar.

I rapporten Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi frå Språkrådet i 2005 heiter det i innleiinga til kapittelet om høgare utdanning og forsking at «…institusjonene må pålegges å utarbeide språkstrategier som sikrer parallellspråklighet».

Om lag samstundes arbeidde Universitets- og høgskolerådet med rapporten Framlegg til ein språkpolitikk for universitet og høgskolar i Noreg (2006). I denne rapporten er det eit eige punkt om at institusjonane bør «…utarbeide språkstrategiar som sikrar parallellspråklegheit». Dette punktet finn vi òg igjen i den språkpolitiske plattforma som styret i Universitets- og høgskolerådet vedtok i 2007 på bakgrunn av rapporten.

Fleire av dei store universiteta var tidleg ute med eigne rapportar om språktilhøva sine, såleis Universitetet i Oslo (UiO) i 2006 og Universitetet i Bergen (UiB) i 2007. På UiO munna desse arbeida ut i Språkpolitiske retningslinjer for UiO og på UiB i den meir generelle Språkpolitikk ved UiB, begge i 2010. Litt etter litt følgde dei fleste av universiteta og høgskolane etter.

Det dokumentet som framleis ligg til grunn for språkpolitikken i Noreg, er St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk frå Kulturdepartementet. Eit av dei prioriterte tiltaka i denne meldinga er at «universitet og høgskular utformar individuelt tilpassa språkstrategiar». Samstundes slår § 1-7 i universitets- og høgskolelova fast at institusjonane har ansvar for å ta vare på og vedlikehalde norsk fagspråk. I samband med at denne paragrafen blei tatt inn i lova i 2009, slo også Kunnskapsdepartementet fast at institusjonane måtte utforme individuelt tilpassa språkstrategiar [Ot.prp. nr. 71 (2008–2009)].

Mange språkstrategidokument er på plass, men ikkje den språkpolitiske praksisen. Dette blir slått fast i ei kartlegging Språkrådet gjennomførte i 2018 etter dei store samanslåingane i universitets- og høgskolesektoren i åra 2016–2017. Kartlegginga viser at heile 70 prosent av universiteta og høgskolane hadde utforma eigne språkstrategiar, også kalla språkpolitiske retningsliner, i 2018.

For å hjelpe institusjonane til å setje i verk språkstrategiane lanserte Språkrådet ein vegvisar for gode språkval på universitet og høgskolar våren 2018. Vegvisaren byggjer på eit samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og inneheld også praktiske tips om førelesingar, møte o.l.