Språkråd om lovspråk

Språkrådet tilbyr kvalitetssikring av språket i viktige lover som angår mange. Vi bistår etter kapasitet. Siden det er stor overvekt av bokmål i det norske lovverket, prioriterer vi forespørsler som gjelder nynorske lovtekster.

Respekt for lovgivningen forutsetter at den er forståelig og tilgjengelig. Curt A. Lier, tidligere president i Juristforbundet (2015)

Hva gir vi hjelp til?

Språkrådet tilbyr tradisjonell språklig kvalitetssikring av lovtekster. Med det mener vi grundig gjennomgang og redigering av teksten på alle nivåer – fra tegnsetting og setningsbygning til overskrifter, logisk sammenheng og avsnittsplassering. Vi tilbyr også hjelp med oversettelse av viktige lovtekster fra bokmål til nynorsk. Dessuten tilbyr vi innføring i terminologiarbeid.

Språkrådets tilbud om bistand er begrenset til språklig kvalitetssikring av lovtekster. Hele utredninger og proposisjoner har vi ikke kapasitet til å gjennomgå. Vi tilbyr heller ikke ren sluttkorrektur i siste runde.

Vi gjør oppmerksom på Språkrådets bistand til språklig kvalitetssikring av en lovtekst ikke er til hinder for at Språkrådet kommer med innspill om den samme lovteksten i formelle høringsrunder.  

Hvordan arbeider vi med lovtekster?

Viktige avgjørelser om innhold og struktur må være tatt før Språkrådet kommer inn i bildet. Det er ikke hensiktsmessig å trekke oss inn før det foreligger konkrete tekstutkast (f.eks. noen kapitler).

Vi bruker en tverrfaglig arbeidsmetode som er velprøvd og har gitt gode resultater. Metoden, som gjerne kalles skriveverksted, kan skisseres slik:

1. Departementet/lovutvalget sender teksten til Språkrådet.
2. Språkrådet sender begrunnede skriftlige innspill til teksten.
3. Departementet/lovutvalget vurderer innspillene.
4. Innspillene blir gjennomgått i tverrfaglige arbeidsgruppemøter (Språkrådet og fagpersoner i departementet/lovutvalget).
5. Nødvendige endringer blir innarbeidet i teksten.

Språkrådet påpeker uklarheter og hindringer i tekstene og foreslår endringer som kan lette forståelsen. I samråd med skribentene finner vi løsninger som både er forståelige, språklig gode og faglig holdbare. Skriveverkstedmetoden er ressurskrevende, men svært nyttig og lærerik for alle parter.

• Mer informasjon om skriveverkstedmetoden

Ressurser inn i konkret lovarbeid er det som gir virkning fordi man bli utfordret på eget stammespråk og måten man skriver det på. [...]. Det holder ikke å gå på seminarer og snakke om det, men man må sitte ved bordet og se på hvordan setningene kan skrives, slik at de som ser det utenfra kan se at dette blir mindre tilgjengelig enn det det kan være.

Klart lovspråk kommer ikke inn med møter og seminarer, men i den prosessen der man jobber med utredning og konkrete tekster – det er språkverkstedene som er veldig vellykkede.

Og så tror jeg at sånne prosjekter hvor man faktisk setter av tid til å gå gjennom hele lover med hensyn til språk, er veldig lærerikt for dem som er med. Men kanskje også for andre, om man utnytter dem som har lært noe, på en fornuftig måte etterpå. Jeg har mest tro på at man får møkk på fingrene, og må gjøre en jobb, kanskje mer enn å sitte å lese eller gå på skrivekurs. Det er jo en utfordring for alle i departementene å skrive klart, ikke bare jurister.

Kilde: Opinion for Difi (2017): Lovspråkundersøkelse i departementene

Hva må til for at vi skal hjelpe?

Vi må få delta i møter og diskutere teksten med dere (se omtalen av arbeidsmetoden ovenfor), og vi må ha rimelige tidsfrister. Send oss teksten senest en uke før arbeidsmøtet.

Praktiske råd om arbeidet

• Ta kontakt med Språkrådet tidlig i prosessen, før det er for sent å gjøre noe mer enn å rette skrivefeil.
• Lag en arbeidsplan med tidsfrister og møtedatoer.
• Oppnevn en fast kontaktperson som holder styr på tekstutkast og møtekalender.
• Sett av nok tid til møtene. Hvert tekstmøte varer som regel minst en halv dag inkl. pauser.
• Trekk Språkrådet inn i arbeidet først når dere har et konkret utkast til tekst. Det gjør ingenting om teksten ikke er helt ferdig.
• Del gjerne teksten i mindre bolker og send bolkene til Språkrådet etter hvert som de blir ferdige.
• Når dere har gjennomgått endringsforslagene: Innarbeid uproblematiske endringer (f.eks. retting av feil, mindre justeringer) i teksten før hvert møte. Det sparer mye tid.
• Hvis dere velger å forkaste et endringsforslag: Gi en skriftlig begrunnelse.
• I sluttfasen: Gjør teksten så ferdig som mulig før departementsforeleggelsen.
• Sørg for at Språkrådet får gjennomgått hele teksten til slutt.
• Ta gjerne kontakt med Språkrådet også senere i prosessen.

Hurtighjelp med endringer i lovtekster på nynorsk

Endringslover blir sjelden gjennomgått språklig, noe som kan føre til redusert språklig kvalitet og konsistens i eksisterende lover. Det gjelder særlig lover på nynorsk.

Språkrådet tilbyr derfor en litt enklere løsning – et «hurtigspor» – for endringslover og løsrevne paragrafer: ikke skriveverksted og full språklig gjennomgang, men rask heving av kvaliteten på teksten gjennom skriftlige innspill og dialog på e-post. Dette tilbudet er begrenset til nynorske lovtekster.

Kontaktinformasjon

Skriv til stat@sprakradet.no.