Er fartøy hunkjønn?

Det finnes to ganske ulike tradisjoner for å bruke hunkjønnspronomen om (visse typer) fartøy. Den ene, som vi kan kalle «den sentimentale», finnes også i dansk, svensk og engelsk. Den andre, som vi kan kalle «den grammatiske», er mer hjemlig.

Den sentimentale skikken

I litterært språk og visse martitime miljøer finnes det en tradisjon for å personifisere fartøy, særlig fartøy man har tilknytning til. Dette kan være den samme tradisjonen som de har i engelsk. Ifølge den danske språkforskeren Otto Jespersen hever man fartøyet litt ut over klassen av livløse ting med bruken av et annet pronomen enn intetkjønnspronomenet det (eller it). Hun og han signaliserer en viss samfølelse. En grundigere utgreiing står i dette blogginnlegget.

Det finnes også en parallell tradisjon i flere språk for å gi båter kvinnenavn.

I engelsk kan dessuten andre kjære ting enn båter, f.eks. lokomotiv og biler, omtales på den samme måten, særlig av menn. Det diskuteres for tida om skikken er mannssjåvinistisk og nedlatende, og om den bør avskaffes til fordel for noe kjønnsnøytralt.

Den grammatiske skikken

Vi skal ikke ta stilling i den ovennevnte diskusjonen, men det er viktig å være klar over at bruken av hunkjønnspronomenet kan være uttrykk for noe helt annet på norsk, i alle fall om formen er hu eller ho. I tradisjonelt norsk talemål og nynorsk er det en rent grammatisk nødvendighet å vise til hunkjønnsord med hunkjønnspronomenet: Sola er hu/ho, månen er han.

Uansett hvilken tradisjon man står i, øker sannsynligheten for at man velger hun/ho/hu dersom fartøyet med rimelighet kan kalles ei skute.

Det er mest nærliggende å bruke ho/hu om f.eks. skuta, skøyta, jolla, snekka, ferja, jekta og hurtigruta. Hvis fartøyet først og fremst identifiseres som en båt eller en båttype med hankjønnsbetegnelse, er det derimot han som gjelder (færingen, kanoen, prammen, kutteren, sjarken, tråleren, lastebåten, ubåten og andre stålbåter). Et skip (f.eks. et slagskip eller supplyskip) er helst det, hvis ordet båt ikke nettopp er brukt om det samme fartøyet.

Her er et eksempel fra boka Ishavsskuter:

 

Andre faktorer: navn og miljø