Kan eg skrive ei algoritme – den algoritma på nynorsk? Kva kjem dette ordet av, forresten?

Er det riktig å bruke balla om testiklene eller pungen, i skriftspråket altså?

Hvorfor har vi ikke hunkjønn på bergensk? Har det noe med Danmark å gjøre?

Kva kjønn har ordet design? Eg ser at både designen og designet er i bruk.

Er det rett av Kiwi å bruke uttrykket dobbelt pris tilbake? Pris er jo eit hannkjønnsord, og då er det vel rett med dobbel pris tilbake?

Kva er den rette inkjekjønnsforma av adjektivet eigen? Blir det korrekt å skrive «vi treng eit eiget rom»?

Etter gjeldende rettskrivning kan man skrive både ei øy og en øy og øya og øyen. Men hvordan kan formene kombineres?

Stemmer det at fartøy skal omtales som «hun» på norsk? Hva er i så fall grunnen?

Heter det et eller en lemen? 

Heter det én prosent eller ett prosent?

På mange statlege nettsider kan ein lese om lækjemidlar og hjelpemidlar. Det må vel vere gale? 

Fins det ikke noe enkeltord på norsk for det som kalles iscenesatt kjønn eller samfunnsfortolket kjønn? Dette kalles gjerne genus på svensk og gender på engelsk.

Hvilket kjønn har ordet gjødsel? Jeg ser at noen skriver gjødselet, men det virker rart. Er det forresten greit å si jøssel?

Finst det nokon regel om kva grammatisk kjønn lånord får? Kvifor seier vi eit raid, men ein cowboy? Og kvifor er det så få (om nokon) lånord med hokjønnsbøying?

Det har lenge hett gutta boys, men i det siste har jeg stadig oftere hørt om jenta girls. Kan man si det?

Vi sit og diskuterer om det heiter ein hamster eller eit hamster? Kan de avgjera saka? Kjem forresten hamster av å hamstra eller omvendt?

Jeg interesserer meg for strikking og ser at flere nå behandler substantivet hespe (garnhespe) som intetkjønn: et hespe – dette hespet. Jeg har aldri hørt at noen har sagt det. Det er mulig at det brukes mest blant den yngre garde. Eller er det vanlig i dialektene?

Kva grammatisk kjønn har ordet image? Eg ser at både imagen og imaget er i bruk.

På svensk kan visst «den» brukes som kjønnsnøytralt pronomen. Eksempel: «Om en elev vill överklaga bör den först vända sig till rektor.» Kan man skrive slik på norsk?

Skal kirka som institusjon skrives med stor eller liten forbokstav? Hva med kirker i utlandet? Og kan jeg skrive kjerka, som jeg sier?

Jeg trodde kompliment var et intetkjønnsord, som arrangement og engasjement. Men ordbøkene sier at det er hankjønn. Hva er riktig?

Kan narrativ brukes som substantiv på norsk? Hvilket kjønn har det i så fall?

Heter det en case eller et case på norsk? Hva heter worst case scenario på norsk? Og hva med fagordene case og case study?

Jeg vil gjerne skrive parameteret, men stavekontrollen retter det til parameteren. Er det riktig? Hva heter det forresten i flertall?

Jeg har lest korrektur på en tekst for Forsvaret og rettet perimeteret til perimeteren. De sier at det er feil. Hva er riktig?

Heter det redskapen (hankjønn) eller redskapet (intetkjønn)?

Heiter det ein strikk eller eit strikk (som i til dømes hårstrikk)?

Vi skal starte en tenketank, tenkesmie eller tankesmie. Hva bør vi velge? Og i tilfelle smie: Bør det hete smia eller smien i bestemt form?

Bør en skrive «bare til intern bruk» eller «bare til internt bruk»?

Heter det ølet eller øllen?