Anspråksløs og fordringsløs

I en avisartikkel jeg nettopp leste, var ordet anspråksløs brukt. Ordet står ikke i ordboka, men jeg vet jo hva det betyr på svensk. Er det riktig å skrive anspråk på norsk? Eller må man holde seg til fordring eller krav?

Svar

Krav kan hete anspråk på svensk, og anspråksløs betyr det samme som kravløs (smålåten, beskjeden, nøysom) eller ikke kravstor. Både anspråk og anspråksløs må regnes som svesismer (med rot i tysk). Det er ikke galt å bruke dem i norsk allmennspråk, men det er heller ikke nødvendig.

Det er ikke mange norske skribenter som bruker disse ordene. Det er mange flere som liker å skrive fordring og å fordre i stedet for krav og å kreve. Noen bruker også adjektivet fordringsløs. Trolig brukes disse ordene mer i norsk enn i dansk, enda vi har ordet fra skriftfellesskapet med dansk. (Gregers Werles ideale fordring har nok bidratt til det.)

Men i det store og hele er det ingen grunn til å sky de enkle og kravløse ordene krav og kreve der de er dekkende. Partisippet krevende er litt lettere å skrive og uttale enn utfordrende. Men det kan være litt av en utfordring å skrive enkelt og smålåtent.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:29.03.2023 | Oppdatert:25.02.2024