Bar (om søtsaker)

Vi skal registrere en varefortegnelse som opprinnelig er skrevet på engelsk, og har problemer med noen uttrykk som inneholder det engelske ordet bar. Hvordan bør vi oversette dette ordet i betegnelsene nedenfor?

  • nutritional candy bars
  • vegetable based ready to eat bar
  • granola based ready to eat food bars

Blir norsk påverka av innvandrarspråk?

Finst det innvandrarspråk som øver press på norsk i dag?

Date

Kan jeg skrive å deite for å date? Eller finnes det kanskje et bedre ord?

Dedisere, dedikere, dedikert

Kva er skilnaden på å dedisere og å dedikere? Og kva er det å vere dedikert?

Dobbelstandard?

Eg ser av og til formuleringa dobbelstandard, dobbeltstandard eller doble standarder i avisene, men er dette god norsk?

For alle praktiske formål?

Det er blitt vanlig å oversette for all practical purposes direkte til norsk, til «for alle praktiske formål». I praksis betyr dette uttrykket ofte det samme som enten praktisk talt eller stort sett. Jeg trodde språket utviklet seg mot det enkle og økonomiske, men her har det visst gått den andre veien?  

For en tid siden, en tid tilbake

Stadig oftere hører jeg at folk sier «for en tid tilbake», «for en uke tilbake», «for noen år tilbake». Kommer det av engelsk «some time back»? Og er «for en tid siden» blitt avleggs?

Fukk!

Er ordet fuck eigentleg norsk? Eg las nett ein artikkel i avisa der det står at «det norrøne fokka kan bety både ‘ha sex’ og ‘ødelegge’».

Grammatiske lån fra engelsk

Jeg vet at norsk importerer engelske ord og uttrykk, både i rå og oversatt form. Men påvirkes norsk av engelsk også på dypere plan – grammatisk?

Gulf, golf og bukt

Jeg har sett Mexicogulfen med -u- på flere kart. Er det Språkrådet som har bestemt at det skal skrives Mexicogolfen

Hanseatic league = hansaforbund

I det siste har jeg sett hansaforbundet omtalt som «den hanseatiske ligaen». Det må vel være direkte oversettelse fra engelsk?

Hva er anglonorsk?

Jeg vurderer å skrive masteroppgave om anglonorsk og lurer på om dere kan gi meg en god definisjon på hva det omfatter.

 

Hva skjer med at hvorfor forsvinner?

Jeg hører stadig oftere formuleringen «Hva skjer med at …». Jeg lurer på hvorfor folk snakker slik. Med andre ord: «Hva skjer med at de snakker sånn?»

Hvis og dersom

Hva er forskjellen på dersom og hvis? Kan jeg bruke disse ordene på samme måte?

Hårete mål og våte drømmer

Eg har undra meg over uttrykket «hårete mål». Tyder det noko anna enn høge mål, eller er det berre eit moteuttrykk som mange nyttar for å vere «in»? «Våte drømmer» er eit anna uttrykk det kan stillast tilsvarande spørsmål om.

 

Indian summer – attpåsommar

Kvifor kallar ein det indian summer når det kjem ein varm periode etter at sommaren eigentleg er over?

Inntrykket er at

Hvorfor har folk begynt å si «mitt inntrykk er at» og «vårt inntrykk er at» i stedet for «jeg/vi har inntrykk av at»? Å få et inntrykk er i utgangspunktet noe ganske passivt – er dette en måte å gjøre det enda mer passivt og uforpliktende på?

Karakter eller rollefigur?

Eg har fleire gonger i det siste sett ordet karakter brukt om fiktive personar i filmar og teaterstykke. Kan ein bruke dette ordet på den måten? 

Literacy

Hvilket ord kan jeg bruke i stedet for literacy på norsk?

Lokasjon, lokalitet og lokalisering

Hva er forskjellen mellom lokasjon, lokalisasjon og lokalitet, og når bør man bruke disse ordene?

Miste til, miste livet til

Jeg ser stadig oftere formuleringer som «han mistet kona til kreft» eller «hun mistet livet til korona». Er det riktig norsk? Skal jeg rette det hos elevene mine?

Norske ord i andre språk

Kan dere si noe om norske ord som brukes i andre språk?

Når det kommer til

Jeg er norsklærer på en videregående skole. De fleste elevene mine skriver «når det kommer til …» der jeg ville ha skrevet «med hensyn til / hva angår / når det gjelder». Det har kommet så langt at jeg har sluttet å rette. Er det riktig?

Over – ny bruk av ordet

Jeg ser stadig oftere at folk skriver slikt som «han velger/foretrekker vin OVER øl». Kan man skrive sånn?

Oversettelseslån (betydningslån og fraselån) fra engelsk

Direkte oversettelser av engelske enkeltord og hele fraser florerer i skrift og tale. Har dere en liste over slike ord og uttrykk med opplysning om hvordan vi heller kan si det på norsk?

Paragraf eller avsnitt?

Kan jeg bruke paragraf som synonym for avsnitt i alle sammenhenger, eller skal paragraf bare benyttes om bestemmelser i lover, vedtekter og lignende?

Prank (prænk) og practical joke

Opp gjennom åra har eg høyrt særleg byfolk tala om practical jokes, som om det var eit reint engelsk fenomen. No snakkar dei unge om prank, som om det var eit heilt nytt fenomen (dei uttalar det prænk). Men før alle fekk fjernsyn her i grenda, dreiv vi mykje med slike aktivitetar. Vi kalla det pretter eller spikk. Men det er kanskje ikkje rekna som korrekt norsk?

Rive eller rake?

Jeg lurer på om redskapen man bruker for å rake sammen løv og/eller gress heter rive eller rake? Jeg mener det heter en rive, og jeg irriterer meg over kollegene her i barnehagen som kaller det en rake og lærer barna å si det. 

Skjegget du gror, gror på meg!

Jeg leser stadig oftere om folk som gror ting, enten det er planter, skjegg eller organer. Er det riktig norsk?

Skraldning og dumpster diving

I miljøbevegelsen i Norge er aktiviteten dumpster diving blitt ganske vanlig. Det er snakk om skrotsanking/søppelsanking med (gjen)bruk for øye. Hva bør det hete på norsk?

Spre sine vinger?

Heter det å spre vingene på norsk, eller er det en direkte oversettelse av «spread one's wings»? I bibeloversettelsene er kapittel 39 vers 29 i Jobs bok endret slik:

1930: Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
1978: Er det din forstand som gjør at falken kan svinge seg opp, spile vingen og fly mot sør?
2011: Var det din forstand som lærte falken å fly, spre vingene og gli mot sør?

Starte opp og stoppe opp

Kva er skilnaden mellom «å starte» og «å starte opp»? Er «opp» nødvendig? Og kva med «å stoppe opp»?

Stenge ned?

Var det riktig å si at Norge ble «stengt ned» da tiltakene mot covid-19 ble iverksatt? Jeg tenker på bruken av partikkelen ned. Var det i så fall nedstenging eller nedstengning?

Sugent

Sønnen min prøvde et nytt dataspill og konkluderte med at det var skikkelig sugent. Han har også nylig sett en sugen film. Sugent betyr visst ‘dårlig’, det vi før kalte «rævva» her i Oslo. Hvordan henger dette sammen?

Ta vare?

Eg ser på nettet at stadig fleire avsluttar innlegg med «Ta vare!». Det minner om det engelske «Take care!». På norsk verkar det amputert. Kan det vera rett å bruka det?

Trunkere

Kva tyder trunkert, som i «trunkert søk»? Det er eit uttrykk som ein ofte støyter på når ein søkjer på nettsider.

Virker være, virker å være

Stadig oftere ser jeg folk skrive at noe «virker å være» eller «virker være» slik og slik. Er det korrekt norsk eller påvirkning fra engelsk «seems to be»?

Zipline og løypestreng

Er zipline noe annet enn en løypestreng? Hvordan skal ordet bøyes?

Øremerking

Hva er opprinnelsen til uttrykket øremerkede midler? Har det med myntenheten øre eller kroppsdelen øre å gjøre?

Å gjøre en forskjell

Etter at Jonas Gahr Støre i 2008 gav ut en bok med tittelen «Å gjøre en forskjell», er dette uttrykket blitt stadig mer brukt om det å bidra med noe ekstraordinært og/eller bety noe spesielt i en sammenheng. Men er det riktig norsk?

Å lene seg – på norsk?

Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på abstrakte ting eller andre mennesker. For eksempel: «Vi lener oss på kunnskap og dyktige fagpersoner.»

Noen lener seg også mot infinitiver og at-setninger: «Jeg lener mot at Liverpool taper» eller «Jeg lener mot å si ja».

Selv lener jeg meg bare på konkrete og solide ting, og da helst for å hvile. Ellers støtter jeg meg, både konkret og abstrakt. Og jeg «heller til eller mot at Liverpool vinner» og jeg «heller mot å si ja». Hvor kommer den nye uttrykksmåten fra?

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:09.12.2022