Tessmers? Til smers? Dessmer?

Dette er et ganske utbredt sørnorsk ord eller uttrykk som av språksosiale grunner har vært holdt utenfor skriftmålet.

Skrivemåtene har vært mange. I Norsk Riksmålsordbok står det bl.a. tes(s)mer(s), tilsmers og tilsmærs, men dette er markert som dialektalt, ja, selv det normaliserte dessmer(e) regnes som dialektalt. Dette gjelder til og med synonymet attpåtil, mens endog og ennogså står igjen som de anbefalte ordene i normalprosa.

Uttrykket tessmers/dessmer betyr ofte det samme som selv og til og med, men plasseres lenger ute i ytringen, ofte til slutt. Det samme gjelder det nektende «ikke x dessmer» som betyr ‘ikke engang x’.

Merk: Dessmer(e) må ellers ikke forveksles med dess mer i betydningen jo mer, som også står i ordbøkene.

Dessmer

Dessmer står ikke i Bokmålsordboka, men man finner dessmeir i Nynorskordboka med alternative skrivemåter (dess meir, dimeir, di meir). Det står allerede hos Ivar Aasen i ordboka hans fra 1850:

Av Norsk Ordbok går det fram at uttrykket i den formen du nevner, særlig er brukt på Østlandet. Men regner vi med alle formene, har ordet vært kjent i et bredt belte over Sør-Norge. Dessmeir i sine ulike former er særs mye brukt i eldre nynorsk (søk f.eks. på nb.no). På slutten av 1800-tallet finner vi dessuten en del tes(s)meir, også i sakprosa. På grunn av bokmålstilnærmingen er det nå nesten forsvunnet fra skriftmålet.

Det er bare i nynorsk ordet har vært regnet som normalt (da skrevet med diftong).

Tidlige eksempler fra litteraturen

I unormalisert form finnes det spredt omkring i skjønnlitteraturen, mest i replikker. I et eldre eksempel med skrivemåten tesmers er det til og med tematisert:

Fra Da Peik skulde gjøre sin lykke av Barbra Ring (1909).

Første treff på denne formen i Nasjonalbibliotekets digitale samlinger er fra 1891. Som perler på en snor kommer tilsmers (1891), tilsmer (1889), tilsmærs (1895), tesmer (1905). Tesmeir finnes i landsmål allerede fra 1871.

Mye tyder på at dette har vært gjengs oslomål:

På grunn av overlapping med andre ord er det vanskelig å søke etter eldre eksempler på skrivemåtene desmer og desmere. Disse ordformene kan stå for både ‘moskus(sekret)’ og jo/desto mer!