Slepp eller slipp?

Svar

Jo da. Flere av «slippordene» i norsk har kommet inn i bokmålet fra norsk talemål med formen -slepp, og slik kan man fremdeles skrive dem. Det er ikke noe krav at man samtidig skriver å sleppe for å slippe.

Vi kan se litt nærmere på sammensetningene med slipp/slepp i norsk. Slepp er brukbart i de fleste ordene vi nevner her; se utklippene til slutt nedenfor. 

Sammensetninger med -slepp/-slipp

De eldste slipp- eller sleppordene springer ut av norsk landbruksterminologi. Vårslepp er det det viktigste av dem. Vi har også beiteslepp, hesteslepp og kalveslepp. Vårslepp med -e- har alltid vært det vanligste, men merkelig nok har ikke beiteslepp med -e- dominert. Grunnen er trolig at beiteslepp er en viktig landbruksterm, og agronomene skriver ofte helt annerledes enn bøndene (ellers) snakker. Hesteslepp og kalveslepp skrives snart med -e-, snart med -i-. 

Frislipp av brevduer og utslipp av olje er to fenomen som har lite med hverandre å gjøre, men begge har gitt opphav til sammensetninger som oftest skrives med i: dueslipp og oljeslipp. Disse ordene har neppe hattt stor innvirkning på de andre. Men det har nok frislepp hatt. Det skrives nå oftest frislipp, selv om frislepp var det vanligste før år 2000. Dette ordet er i sin tur påvirket av utslipp, som vi har skrevet med -i- siden skriftfellesskapet med dansk. Ordet utslipp virker nok som en stor magnet på de særnorske slepp-sammensetningene. For dem som ikke kjenner godt til vårslepp og lignende fra tradisjonelt norsk talemål, kan det virke naturlig å bruke utslipps-i-en i alle «sleppord».

Flyslepp og bombeslepp står relativt svakere enn flyslipp og bombeslipp. Her er det ikke snakk om noe som slippes ut, men noe som slippes ned. Disse to ordene har naturlig nok ikke lang tradisjon i norsk talemål, men under krigen var varianten flyslepp ganske sikkert den vanligste i distriktene der slippene fant sted.

Så har vi bokslepp og plateslepp. De kreative personene som slapp disse bransjeslangordene løs først, brukte nok både -slepp og -slipp. I-varianten har mer og mer fått overtaket i skrift. 

Endelig kommer vi til metaforen å få hakeslepp, å bli så overrasket at haka liksom detter ned på brystet (jf. engelsk jaw drop). De fleste har funnet det mest naturlig å bruke den folkelige formen av dette ordet, altså nettopp hakeslepp, ikke hakeslipp. Det første hakeslippet med -i- i norsk litteratur finner vi i en bok fra 1984, og det neste av alle ting i en artikkel i Romerikes Blad i 1986 (på romeriksmål heter det ikke hakeslipp). Det eldste hakesleppet har vi limt inn helt til slutt nedenfor; det er fra 1960, men ordet (i denne formen) er garantert eldre i talemålet. Hakeslippene har halt voldsomt inn på hakesleppene i nyere tid, men det var sleppene som slapp ut først, og de har fremdeles forspranget. Ordet er forresten lånt inn i svensk (haksläpp). Vi har ikke funnet noe hageslip i dansk.

 

Eksempler på -slepp fra norske tekster

 Gunnar Stålesen: Begravde hunder biter ikke (1994):

Harald Heide-Steen jr. om hesteslepp, fra boka Stille i studio! Værsåsnill … (1984):

Kåre Willoch om frisleppet i kredittpolitikken, fra boka Krisetid: hvorfor meget går galt, og veien videre (1992):

Jamfør Arbeiderbladet 1988:

 NTB 1945 om flyslepp (fra Lofotposten):

Odd Nansen om bombeslepp i dagboka Fra dag til dag 3 (1945):

Første plateslepp og plateslipp i norske tekster: