Slepp eller slipp?

Jo da. Flere av «slippordene» i norsk har kommet inn i bokmålet fra norsk talemål med formen -slepp, og slik kan man fremdeles skrive dem. Det er ikke noe krav at man samtidig skriver å sleppe for å slippe.

Vi kan se litt nærmere på sammensetningene med slipp/slepp i norsk. Slepp er brukbart i de fleste ordene vi nevner her; se utklippene til slutt nedenfor. 

Sammensetninger med -slepp/-slipp

Disse ordene er ikke så gamle som man kanskje skulle tro, i alle fall ikke i skrift. De avløste til dels litt eldre sammensetninger på -slepping, -slipping og -slipning.

Frislepp

Bransjeslangordene bokslepp og særlig plateslepp skrives stadig oftere med -i-. Ordene har røtter i et eldre knippe med landbruksord: vårslepp, beiteslepp, hesteslepp, kuslepp og kalveslepp. Vårslepp med -e- har alltid vært det vanligste, ellers finner vi mye variasjon. Fagtermen beiteslepp skrives oftest med -i-. Man skulle kanskje vente mer -e- i disse landbrukstermene, men agronomene skriver ofte helt annerledes enn bøndene (ellers) snakker. 

Før den andre verdenskrigen meldte byavisene oftere om utslipp av brevduer enn om utslipp av husdyr. Ordet dueslipp har snart hundre år på baken. Helt fra begynnelsen av ble det også skrevet dueslepp, som må ha vært den dominerende varianten i norsk talemål. (I slangen ble dueslepp dessuten brukt overført om friettermiddag for hushjelper.) Vi har også ord som hareslepp, fiskeslepp og yngelslepp, ofte skrevet med -i-.

Da bruken av ordet frislepp skjøt i været i 1980-årene, var det på bakgrunn av alle «dyresleppsordene» ovenfor. Frislepp med -e- var det vanligste før år 2000, men vi finner nå stadig mer frislipp med -i-.

Alle ordene ovenfor er påvirket av utslipp, som vi har skrevet med -i- siden skriftfellesskapet med dansk. Utslipp virker nok som en stor magnet på de særnorske slepp-sammensetningene. Ordet oljeslipp henger så nært sammen med det vanligere oljeutslipp at e-en ikke har hatt noen sjanse.

Nedslepp

Flyslepp og bombeslepp står relativt svakere enn flyslipp og bombeslipp. Her er det ikke snakk om noe som slippes ut, men noe som slippes ned. Disse to ordene har naturlig nok ikke lang tradisjon i norsk talemål. Under krigen var nok flyslepp den vanligste i distriktene der disse slippene fant sted, altså i dialektene, men ellers har flyslipp vært det vanligste (noen skriver også flydropp). 

Et annet loddrett slepp finner vi i metaforen å få hakeslepp – det å bli så overrasket at haka liksom detter ned på brystet (jf. engelsk jaw drop). De fleste har skrevet og sagt hakeslepp med -e-. Det eldste hakesleppet på trykk er fra fra 1960, men ordet er garantert eldre i talemålet. Det første hakeslippet med -i- i norsk litteratur finner vi i en bok fra 1984. Om lag samtidig kom formen hakaslepp på moten, med en -a- som ikke stemmer med den tradisjonelle bøyningen av hunkjønnsordet (ei) hake. (Haka- er sammensetningsformen av hankjønnsordet en hake, som i hakapik.) Hakeslippene har halt voldsomt innpå hakesleppene i nyere tid, men det var sleppene som slapp ut først, og de har fremdeles forspranget. Ordet er forresten lånt inn i svensk (haksläpp). Vi har ikke funnet noe hageslip i dansk. 

Eksempler på -slepp fra norske tekster

 Gunnar Stålesen: Begravde hunder biter ikke (1994):

Harald Heide-Steen jr. om hesteslepp, fra boka Stille i studio! Værsåsnill … (1984):

Kåre Willoch om frisleppet i kredittpolitikken, fra boka Krisetid: hvorfor meget går galt, og veien videre (1992):

Første plateslepp og plateslipp i norske tekster:

Eksempel på bokslepp:

 NTB 1945 om flyslepp (fra Lofotposten):

Odd Nansen om bombeslepp i dagboka Fra dag til dag 3 (1945):

De tre første registrerte tilfellene av hakeslepp i norske aviser (lenge før det første slippet):