På ekte og på lat?

Det er nok mange voksne som sier på ekte i dag, men for andre voksne har det en barnslig klang. På ekte er helst til muntlig bruk og lite aktuelt i vanlig sakprosa. I skrift må man bruke det på egen risiko. På lat er enda mer markert barnslig.

Man skulle tro at på ekte kom av noe mer fullstendig, som det gamle på ekte vis, men betydningen er jo en annen. Før het på ekte oftest på ordentlig.

I dialekter der ordentlig ikke forenkles til årntli eller ånkli, er ordentlig lite uttalevennlig. Det kan nok ha fremmet utbredelsen av på ekte. 

Det kan forresten godt hende at på ordentlig har blitt oppfattet som barnslig i gamle dager; det har jo hele tida eksistert traustere formuleringer (som på ordentlig måte/vis, skikkelig, på/for alvor, i virkeligheten/røynda og annet).

Det er vanskelig å se annen språklig kvalitetsforskjell mellom på ordentlig og på ekte enn alderen og utbredelsen (og dermed stilverdien).

Tradisjonelle uttrykk for på lat er blant annet på liksom, på skrømt og for syns skyld. Alle kan brukes i skrift. Riktig gammelt, men lite brukt i skrift, er nynorsk/dialekt på læst, som rent grammatisk har mye til felles med bokmålsvarianten på lat (nynorsk å låst som – eg læst som svarer til bokmål å late som – jeg later som).