Mer enn jeg/meg? Det samme som jeg/meg?

Før ble jeg regnet som riktigst etter sammenlikningsordene enn og som, men i dag er jeg (subjektsform) og meg (objektsform) valgfrie former i slike formuleringer. Det er også valgfritt å skrive de eller dem, men grunnlaget for valget er ikke nødvendigvis det samme.

Subjektsformen er den mest tradisjonelle i disse formuleringene. Før tenkte man seg at enn og som var subjunksjoner som innledet forkortede setninger. Med eksplisitt verbal ville det hett: «… enn jeg (subjekt) gjør (verbal)».

I dag regnes enn og som gjerne som preposisjoner, og etter preposisjoner bruker man jo objektsform (f.eks. «hos meg»). 

I bokmål har det lenge vært vanlig å bruke objektsformen meg i stedet for jeg. Nynorsk har i samsvar med tradisjonen i de fleste bygdemål holdt bedre på subjektsformen (eg) der det er grammatisk mulig å bruke den.

Du kan lese mer om dette i Norsk referansegrammatikk (s. 318–323) og i Nye grammatiske termer i skoleverket.

Vi ser nærmere på noen spesialtilfeller nedenfor.

«Enn meg» kan noen ganger forvirre

Du treffer flere enn meg

I dag kan den også bety det samme som 2 nedenfor:

1 ‘Du treffer også andre enn meg’

2 ‘Du treffer flere enn jeg (gjør)’

Derfor kan det noen ganger være lurt å skrive nettopp 1 eller 2 i stedet for «flere enn meg».

Ofte er «meg» likevel ganske entydig ut fra sammenhengen, jamfør:

Du liker henne bedre enn meg

Som jeg/meg

Det samme mønsteret som ovenfor finner vi ved som: Valgfritt «gjør som jeg/meg», men helst «gjer som eg».

Men det heter selvsagt fremdeles «Gjør som jeg gjør» når verbet står eksplisitt!

Enn de/dem

De og dem er i denne sammenhengen helt parallelle med henholdsvis jeg og meg.

Per tjener mer enn de (underforstått: gjør), mot nyere:
Per tjener mer enn dem

Det samme gjelder du/deg, vi/oss, hun/henne og han/ham (om vi ser bort fra at ham kan velges helt bort).

Merk: Det er en sterk tendens i moderne språk til å bruke objektsform i setninger som ligner på det siste eksempelet ovenfor, men en annen sterk tendens er at objektsformen dem taper terreng for de. Dette går nærmest opp i opp.

Enn de/dem + som

Her har vi den den samme valgfriheten, men men mange velger litt annerledes her. En grunn er at «de» kan stå for f.eks. «de personene», altså et determinativ med utelatt substantiv. (Det er ikke jo noe som heter «dem personene som» i skriftspråket.) Det trekker i retning subjektsformen «de». En annen grunn er at vi generelt har valgfritt «de/dem som» etter preposisjon. Eksempel:

hos de(m) som tjener minst

Mange skriver alltid «de som» etter preposisjon, særlig de yngre som ikke er fortrolige med «dem» i det hele tatt. De velger gjerne også «enn/som de som», altså subjektsform, selv om ellers måtte bruke objektsformen (f.eks. meg) etter «enn/som».

Vi får et paradoks. Se på dette eksempelet:

Per tjener mer enn de som tjener minst

Dette kan være et tradisjonelt valg av subjektsform hos «konservative språkbrukere. (Da fungerer «enn» som subjunksjon og «de» som subjekt med et underforstått verbal etter: «enn de som tjener minst, gjør».) Samtidig kan det være et «moderne» valg av objektsform (etter «enn» som preposisjon) hos unge som ikke bruker den tradisjonelle objektsformen «dem».