Literacy

Flere norske ord kan brukes, blant annet skriftkunne og tekstkompetanse.

Begrepet literacy er så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske.

Lese- og skriveferdighet

I utgangspunktet er det klart nok: Literacy er det motsatte av illiteracy ‘analfabetisme’. Literacy er altså alfabetisme, men ordet alfabetisme brukes ikke like fritt. Et annet uttrykk for det samme er å kunne lese og skrive eller å være lese- og skrivefør.

Dette kan substantiveres til lese- og skriveferdighet eller lese- og skrivekyndighet. På nynorsk kan det hete lese- og skrivekunne. (Substantivet kunne betyr kunnskap, men svarer også til kompetanse, som inkluderer ferdighet/dugleik.)

Skriftkyndighet/tekstkompetanse og skriftkultur

Ofte brukes literacy om en generell tekstkompetanse som også omfatter kjennskap til sjanger, kilder, diskursene i kulturen osv. Ordet skriftkultur brukes mye på dette fagområdet. Også tekstkompetanse og skriftkyndighet (nynorsk: skriftkunne) har vært brukt i visse sammenhenger. Professor Kjell Lars Berge har i en artikkel i avisa Dag og Tid sagt at fenomenet på norsk kan omtales som skriftkunne, skrivekunne og skriftkultur.

Glidende overgang til kompetanse og livsmestring generelt

En ekspertgruppe i Unesco har definert literacy slik:

Literacy is the abilty to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. («The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes». UNESCO Education Sector Position Paper, Paris 2004.)

Mye av dette faller egentlig inn under lese- og skriveferdighet i vid forstand. Det er tale om lese- og skriveferdighet som gjør at folk lykkes i livet. Man kan spørre hvor logisk det er å utvide literacy-begrepet slik, men det er ingen tvil om at ordet brukes mer og mer om å kunne gjøre seg nytte av lese- og skrivekyndighet på spesifikke områder (se nedenfor). Av og til handler brukes det ganske synonymt med kunnskap og kompetanse.

Kompetanse på nærmere bestemte områder

Helse

Literacy er mye brukt i sammensetninger. Et viktig eksempel er health literacy. Det handler om å kunne nyttiggjøre seg kunnskap om helse og helsestell og dessuten å kunne tilegne seg mer kunnskap på dette området. Men ikke engang en utbroderende oversettelse som er helseinformasjonsforståelse favner alle disse aspektene. Det er neppe noe ord som kan gjøre det.

I et moderne skriftbasert samfunn er lese- og skriveferdighet ganske selvskrevne komponenter i kompetanse på de fleste områder. Hvis det ikke er om å gjøre å fokusere på disse komponentene, kan det være like opplysende bruke ord som kompetanse, kunnskap og dannelse, altså det som lese- og skriveferdigheten legger grunnlaget for.

I et innspill til strategien HelseOmsorg21 finner vi dette: «[Health] Literacy er et begrep som vi på norsk kan oversette med ‘helsefremmende allmenndannelse’ eller kortere ‘helsekunne’.» Det ordet som har vunnet fram, er helsekompetanse. Her er Helsedirektoratets definisjon:

Helsekompetanse er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

Annet

Digital kompetanse og mediekompetanse har vært foreslått for henholdsvis digital literacy og media literacy.

I forbindelse med cultural literacy og critical literacy har dannelse/danning blitt brukt i tillegg til kompetanse. 

I denne omtalen av scientific literacy nevnes (natur)vitenskapelig lesekyndighet og vitenskapelig dannelse:

(Fra Kaare Skagen (red.): Karakterboka: Om karakterer og vurdering i ny skole, Universitetsforlaget, 1996)

Research literacy kan blant annet oversettes med forskningsforståelse.

Eller litterasitet

Det er også mulig å bruke den fornorska varianten litterasitet, men man må nok ty til noen av ordene ovenfor i tillegg hvis man vil bli forstått.