Imidlertid, midlertidig
Når bruker man i midlertidig, imidlertidig, i midlertid og imidlertid? Hvis alle disse er ord, da.
Svar
Bare to av disse ordene/uttrykkene finnes, og de betyr helt ulike ting:
midlertidig = som gjelder en kortere tid, foreløpig, provisorisk
Eksempler:
en midlertidig bestemmelse/ordning, en midlertidig ansatt
adv: ordningen gjelder midlertidig
imidlertid = likevel, ikke desto mindre
Eksempler:
Været var fint fra morgenen. Det slo imidlertid fort om.
Jeg hadde ikke lyst. Imidlertid lot jeg meg overtale.
Det er bare det første av disse ordene (midlertidig) som i dag har noe med tid å gjøre. (Før ble det av og til skrevet imidlertidig, men det er en annen sak.)
Før om tid – nå bare til tekstbinding
Imidlertid har en gang i tida faktisk betydd ‘i mellomtida, imens’. Det er litt som med ordet samtidig i dag: Når vi sier «samtidig er det slik at», mener vi gjerne bare ‘men det er også slik at’, vi tenker ikke så mye på tidsforholdet.
Merk at imidlertid kan være litt sterkere; det kan ha et snev av ‘men likevel’ , ‘men samtidig’. Derfor kan man noen ganger bruke nettopp men i stedet for midlertid, hvis man stokker litt om på ordrekkefølgen. Skriver man «men», bommer man aldri på rettskrivningen.
Dessverre kan men bli for sterkt i en del tilfeller. Ofte er imidlertid en helt innholdstom tekstbinder. Man kan derfor ikke skifte ordet ut mekanisk.
I nynorsk
På grunn av det noe papirknitrende preget skal imidlertid helst ikke brukes i nynorsk, der man kommer langt med no og men. Likevel og derimot kan brukes hvis det virkelig er en motsetning inne i bildet, men vær oppmerksom på at disse ordene stundom misbrukes. Er sammenhengen i teksten god, kan ordet noen ganger sløyfes helt.
Midlertidig kan på sin side hete mellombels (bel = ‘tidsrom, stund’).
Del denne siden
