Ikke på langt nær eller på langt nær?

Varianten med nektelse er den mest tradisjonelle, så bruk gjerne den – men begge deler godtas i dag.

I Bokmålsordboka står uttrykket ennå bare med nektelse, mens Nynorskordboka, Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner og Det Norske Akademis ordbok (som også inneholder riksmål) har valgfrihet. Det kan altså se ut som om bokmål holder bedre på ikke enn andre varianter av norsk, men slik er det ikke. Meningene om dette uttrykket går på tvers av målformer og andre preferanser, se utklipp til slutt nedenfor.

Logikken er blitt ugjennomsiktig for de fleste, men uttrykket blir forstått riktig uansett, med eller uten ikke.

Hvis du er ute etter mer bakgrunn, kan du lese videre, men det er litt tungt stoff, og noen full avklaring får du ikke.

Lignende uttrykk i andre språk

Tilsvarende uttrykk i tysk og fransk er «bei weitem nicht» og «à beaucoup près».

I eldre nynorsk het det gjerne «ikkje nåme nær» (eller «ikkje på lang lei»). På islandsk heter det «hvergi nærri», og der har vi klar nektelse i det første ordet, som betyr ‘ikke noe sted’. Vi kan sammenligne med «ikke nær så» eller mer omstendelig: «ikke tilnærmelsesvis så».

Engelsk «by far» er noe litt annet, og «far from» er ganske enkelt «langt ifra». 

Lignende veksling i andre språk

Det er ikke helt uvanlig at uttrykk kan bety det samme med og uten en (ekstra) nektelse. En parallell kan være «ne … pas» og «ne … rien» (‘ikke … noenting′) i fransk. Disse uttrykkene kan også brukes uten «ne» uten at betydningen endrer seg. I dagens spansk brukes både «no en absoluto» og «en absoluto» i betydningen ‘slett ikke’, enda det i utgangspunktet bare var «no en absoluto» som hadde nektende betydning.

Langt ifra (ikke)

Når en nektelse nummer to er innskutt eller løst påhektet, står den ikke nødvendigvis i motsetning til den første, den kan i stedet fungere understrekende, jamfør dette sitatet fra Hedemarkens Amtstidende fra 1891:

Men hvordan kan en slik «selvmotsigende» pleonasme bli innarbeidet som et fast uttrykk? (Pleonasme = smør på flesk.)

Vi kan se nærmere på «langt ifra» og «langt ifra ikke», som er en parallell til «på langt nær (ikke)». I dag regner vi varianten med «ikke» som ulogisk, men i Ordbog over det danske Sprog under langt 6.2 ser vi at de nektende uttrykkene «langtfra» og «ikke» i tidligere hundreår kunne brukes som gjensidige forsterkninger istedenfor som negasjoner av hverandre. For eksempel skrev Holberg: «i gamle Dage, da Skuespill vare langt fra icke saa reene og kydske, som de ere nu omstunder».

For å forstå hvordan det er mulig, kan vi tenke på en ytring som «Slik er det ikke – (nei,) langt ifra!». Her kan langt fra leses bokstavelig. Men la oss tenke oss at langt fra med tiden kommer til å fungere som en ren understreking à la sannelig (ikke). Da kan det like godt hete «Slik er det – langt ifra – ikke!».

Under maade i Ordbog over det danske Sprog står også den gamle pleonasmen «på ingen måte ikke» (markert med «især dialektalt»). Også her kan vi tenke oss allment aksepterte ytringer (med påhektet nektelse) som bygger bru mellom bruksmåtene, for eksempel.: «Slik er det ikke – (nei,) på ingen måte.»

Det er også relevant å peke på formuleringer med hverken, som kan bety det samme med og uten ikke: «Jeg kan hverken i dag eller i morgen» = «Jeg kan ikke hverken i dag eller i morgen».

To autoriteter

August Western Om sprogriktighet og sprogfeil (1931):

Finn-Erik Vinje: Riktig norsk (1994):