I eller på Agder?

På Agder er det tradisjonelle uttrykket for landet langs kysten, men det har også kunnet omfatte mer eller mindre av Agder-fylkene. Det har likevel hett i Aust-Agder og i Vest-Agder om hvert fylke for seg. 

I bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) ser vi tradisjonell bruk av på i mange boktitler:

• Rikssamlingstid på Agder (1976)
• Kommune- og fylkesblomster på Agder (1997)
• Jernverk på Agder (1986)
• Bygder og byar på Agder (1975)
• Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945 (1992)
  
• Kristenliv på Agder (1948)

Her er det ikke nødvendigvis bare snakk om kystområdene. I Norge vårt land: Daler, fjell og fjordbygder i Sør-Norge (1990) står det til og med om «de indre bygder på Agder».

På kan virke uvant for noen, men det er ingen spesiell grunn til å skifte det ut. Det er likevel vanlig å skrive og si i Agder om Agder i dag. Med referanse til hele det administrative området er det riktig, og det kan nok ikke kalles feil ellers heller.

Historisk

Inndelingen i Aust- og Vest-Agder er snaut hundre år gammel.

På lokalhistoriewiki.no står dette:

Historisk ble navnet [Agder] brukt om de ytre delene av dette området. Navnet skal bety «kant», det vil si kanten av landet mot sjøen. Man kan spore det omkring 1500 år tilbake, da det var et småkongedømme. Det ble senere et fylke, Egdafylki, under Gulatingsloven. Egdafylki ble senere til Agdesiden len, et av hovedlenene.

Det blir omtrent som Møre, som en gang i tida bare var kysten. Navnet kommer av ei rot mor- som henger sammen med gammelnorsk marr 'hav'. I dag omfatter både Møre og på Møre mer av landjorda.