Hvis eller viss

Ja, hvis og viss er jamstilte skrivemåter. Hvis er mest brukt.

Slik står det i Bokmålsordboka:

Mellom 1959 og 2005 var viss en såkalt sideform, det vil si innenfor rettskrivningen, men utenfor læreboknormalen (en snevrere norm). Siden 2005 har de to variantene vært formelt jamstilte i bokmål.

Ordet hvis må ikke forveksles med adjektivet viss, som betyr ‘sikker, utvilsom’ («være viss på noe», «sikkert og visst») eller ‘bestemt’ («med visse mellomrom», «til en viss grad»).

Noen tilleggsopplysninger

Nynorsk: ikke hvis

På nynorsk kan man ikke skrive hvis eller andre ord med hv-. Tradisjonelt heter hvis helst dersom eller (trykklett) om, og man kan klare seg godt med det; men det er faktisk mulig å bruke viss i denne betydningen (men ikke visst!).

«Hvem sin» er bare hvis

Merk at viss ikke i noen målform kan brukes for å angi eiendom eller tilhørighet. Det kan som før bare hete f.eks. «en mann hvis identitet er ukjent, ble funnet død i går kveld». (På nynorsk må man skrive det helt annerledes.)

Hviss er noe helt annet, som du nok kan se bort fra

Noe helt annet, som du ikke finner i ordbøkene, er det konstruerte ordet hviss, som kan brukes innenfor logikken. Det svarer til engelsk iff (av if) og betyr ‘hvis og bare hvis’.