Fordel og bakdel?

Ja, i Bokmålsordboka er ‘ulempe’ ført opp som en av tre betydninger bakdel kan ha. Men det er ikke nødvendig å bruke bakdel i denne betydningen. Bruk gjerne ulempe og andre synonymer i stedet.

Andre betydninger av bakdel er ‘bakpart’, altså ‘bakre, bakerste del av noe’ og ‘bakende’. (En stor bakdel i den siste betydningen kan i noen sammenhenger være en stor fordel, for eksempel i idretter der setemuskulatur er viktig.)

Bakdelens oppkomst og framvekst

Å bruke bakdel for ulempe er relativt nytt, og det begynte dels som en spøk. Utviklingen i dansk ligner forresten på den hos oss, jf. Ordbog over det danske Sprog og Den Danske Ordbog.

Bakdelen har lenge spøkt i bakgrunnen i form av det tyske Nachteil og det svenske nackdel. Men den norske varianten har nok utviklet seg uavhengig av dette. Det er ganske naturlig at bakdel utvikler seg som motstykke til fordel når den opprinnelige betydningen av fordel er glemt. Trangen til symmetri gjør seg gjeldende, og det plager nok ikke språkbrukerne at symmetrien ikke er helt ekte, historisk sett. Fordel betyr opprinnelig ‘noe som er tatt ut på forhånd’ (jf. forlodds uttatt andel), og bakdel gir ikke god mening som motstykke til dette. (Fordel kan riktignok bety frampart/framstykke i motsetning til bakpart, men dette er jo noe helt annet enn fordel kontra ulempe.)

Dersom man på nynorsk bruker føremon for fordel, passer ikke bakdel godt som motstykke, for det er fremdeles ganske tydelig at føremon opprinnelig betyr noe i retning av ‘forsprang, fortrinn’.

Det blir interessant å se hva som klarer seg best i framtida: ulempe eller bakdel – eller drawback, som har vært på moten i perioder. Ulempe har et enormt forsprang i skrift. Nedenfor har vi gjengitt en graf som viser utviklingen i bruken av disse ordene i avisartikler de siste åra. Merk at tidlige bakdeler også kan være av det mer bokstavelige slaget.