Flere enn eller mer enn?

Jeg lurer på når det er rett å bruke flere, og når det er rett å bruke mer. Eksempler:

Mer enn eller flere enn to milliarder år?
Mer eller flere enn hundre personer var til stede?
Mer enn eller flere enn tjue mennesker omkom?
Dette er to mer eller flere enn i 2009.
Vi vurderer å kjøpe mer eller flere enn fem eksemplarer.
Mer klimagass eller flere klimagasser i atmosfæren?
Mer rovdyrskade eller flere rovdyrskader i år?

Svar

Mer er komparativ av mye, og flere er komparativ av mange. Når vi har med en samlet størrelse eller mengde å gjøre, f.eks. store eller avrundede tall, er hovedregelen at vi bruker mer i stedet for flere (og mindre enn i stedet for færre enn). Når individene trer tydelig fram (for eksempel fordi de er relativt få), blir flere mer naturlig enn mer

Eksempel:

– Jeg har plukket mer bær enn i fjor.

Dine to første eksempler er klare «mer»-tilfeller:

– Mer enn to milliarder år.
– Mer enn hundre personer var til stede.

Men vi bruker helst «flere enn» (og «færre enn») når individene/eskemplarene står klart for oss eller er relativt store. Eksempler:

– Jeg har solgt flere biler enn i fjor.

Det samme gjelder når individene er få:

– Mer/flere enn tjue mennesker omkom.
– Det er to mer/flere enn i fjor. 

Avstanden til tingene eller menneskene man omtaler, spiller en viss rolle. Velger man «mer» i det siste tilfellet ovenfor, virker perspektivet kanskje mer statistisk, som her: 

– Mer enn én av fem har prøvd cannabis.

Her viser én til tjue prosent av fem snarere enn til et individ.

Det virker som om mange nå bruker flere der mer før var vanligere. Det kan virke hyperkorrekt. Man trenger ikke være redd for å tøye «mer» ganske langt. Vi finner alt fra «meer end fire mennesker» hos Holberg til «mere end ti mennesker» hos Nordahl Rolfsen.

Den språklige sammenhengen

Også substantivet ordet står til – og ikke minst sammenhengen (f.eks. fangst og fiske) – kan være styrende. Det heter for eksempel «mange/flere elefanter», men «mye/mer torsk», sjelden «mange/flere torsker».

Av og til har vi en ganske klar arbeidsdeling mellom ord på samme område, her mennesker og folk:

– Flere mennesker enn i fjor. (Sjelden «mer mennesker».)
– Mer folk enn i fjor.

«Mer» kan være umulig av grammatiske og logiske grunner:

– Flere av deltakerne var fra Bergen. («Mer av» brukes helst om masser.)
– Vi vurderer å kjøpe flere eksemplarer. (Her viser flertall soleklart til enkeltindivider.)

«Mer enn» + tall er likevel noe av en fast frase: 

– Vi vurderer å kjøpe mer (flere) enn fem eksemplarer / mer enn fem hundre eksemplarer.

Flere lag (mer/flere på flere nivå)

De to siste eksemplene dine har en ekstra vri. Her blir det litt komplisert.

«Mer klimagass» er riktig uansett, mens «flere klimagasser» bare er riktig hvis det er flere ulike (slags) gasser. I bruksspråket finner vi også hybridvarianten «mer klimagasser». Det er uklart om den tilfører noe, men den må nok uansett godtas som en avart av «mer av klimagasser».

I tilfellet med rovdyrskader er «flere» og flertall helt i orden. Riktignok kan «flere skader på sau» i teorien tolkes som flere skader på hvert dyr, men det kan man trygt se bort fra her. Også «mer rovdyrskade» kan brukes ubøyd, på linje med «mer skade» (tilsvarende «mer trøbbel» ved siden av «flere problemer»). Varianten «mer rovdyrskader» skulle da være overflødig, men den kan ikke kalles gal.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:02.02.2022 | Oppdatert:15.04.2024