Et lemen

Etter rettskrivinga heter det

et lemen – lemenet – flere lemen(er) – alle lemena/lemenene.

I gammalnorsk het det lómundr og læmingr, og det er hankjønnsord. Man skulle slik sett vente en lemen. Men i skriftmåla og i svært mange dialekter har det lenge vært et intetkjønnsord. 

Ordet har mange dialektformer, bl.a. lom(h)und, lemming (begge hankjønnsord) og ikke minst lemende (intetkjønn). Noen steder er lemen fremdeles hankjønn, og det finnes også i hunkjønnsform, særlig på Østlandet.

Det er altså ikke uttrykk for dårlig norsk når dette dyret opptrer snart i hankjønn og snart i intetkjønn.