En klype salt
Kan man ta noe med en stor klype salt eller en trillebår med salt istedenfor bare med en klype? Er ikke poenget at en klype er noe lite?
Svar
Vi mener det må kunne gå an å ta litt ekstra i innimellom. Men det er kanskje ikke bra om det går inflasjon i saltet.
Å ta noe med en (eller ei) klype salt betyr å ikke ta det helt bokstavelig, eller å godta noe selv om man skjønner at det er overdrevet. Man må sette til litt salt for å kunne svelge noe – i overført betydning. Da gir det for så vidt mening at drøyere kost krever mer salt.
Hvor går grensa?
Det handler mer om språklig smak enn om logikk.
Ser man bokstavelig på det, blir saltet et større problem enn kosten hvis man bruker for mye salt. Men det er nok ikke riktig å ta nye vrier på uttrykket så bokstavelig. I litteraturen har man brukt «stor klype salt» i overført betydning i alle fall siden 1948 (søk på nb.no), og det må godtas.
På den andre siden er det synd om man skal måtte pøse på med stadig mer salt for å oppnå en retorisk virkning.
Opprinnelsen
Uttrykket har sitt opphav i latin cum grano salis, som betyr ‘med et korn salt’.
Ifølge Bevingede ord stammer uttrykket fra Plinius den eldre. Vi finner det lydlike gran/grann/grand salt i eldre norsk (også i dansk: et gran salt), men det brukes lite i oversettelsen av uttrykket. Før den annen verdenskrig ble uttrykket helst brukt uoversatt, på latin, som i Ibsens Kjærlighedens Komedie.
Svensk har for øvrig en nypa salt. Engelsk har både grain (som er eldst) og pinch.
Del denne siden
