Det golla meg = det gossa meg?
I 1960- og 1970-åra var det vanlig blant unge i Oslo å si Det golla meg (rått) når man kommenterte noe med skadefryd. Men ordet golle står ikke i ordbøkene. Kan dere si noe om det?
Vi tror ordet kan være en parallell til å gosse seg, som er brukt samme sted i samme betydning (altså om å glede seg over at noe går galt for andre) seinest fra slutten av 1950-åra. Stemmer dette, er golle = godle med stum d.
Å gosse er den vanlige uttalen av å godse, som er notert fra Telemark, Oslo, Aker og Skedsmo. (Dette er et annet ord enn å gasse seg, selv om det er overlapping i betydningene.) Allment kjent er å godte seg. Vi har også godne seg (uttalt gone), men det betyr snarere ‘godgjøre seg’.
Fellesnevneren for disse avledningene på -se, -te, -le og -ne er altså adjektivet god.
Her finner du et interessant blogginnlegg om ordet.
De yngste sier i dag heller det digga meg enn det golla meg eller gossa meg. Digge for ‘like godt’ har vært vanlig blant ungdom i over femti år, men akkurat denne bruken er nokså ny.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).
Del denne siden
