Det gikk ei kule varmt

Dette har neppe noe spesifikt med hverken Bergen eller jordkuler å gjøre. Men det er en viss sammenheng med kule i fyllekule.

Ei kule kan være en opphetet periode med konfrontasjon av ymse slag. Kanskje er uttrykket en sammensmeltning av «Det gikk ei kule (= ri, stund) hett for seg» eller «De gikk ei kule (= omgang)» + «Det gikk varmt».

Betydninger av kule

I Norsk Ordbok (NO) finner vi uttrykket under betydning 5:

kule 5 a. (festleg, livleg) samkome; (lystig) lag; gjestebod; gjestelag […] òg i samansetningar som storkule 5 b. periode med festing og fyll; rangel; fyllekalas; drikkelag […] ha (seg) ei retteleg (el skikkeleg) kule 5 c. (periode med) ståk og styr; spetakkel, leven […] fyrst på kula i byrjinga av levenet  5 d. (periode med) verbal konfrontasjon, krangel; strid, basketak, slagsmål (ofte med fleire deltakarar) […]

dei gjekk ei kule ‘det vart ein scene mellom dei’ og det vart ei kvass kula med harde hogg

gå ei kule varmt ‘bli el vera amper, oppheta el oppkava stemning; koma til ein (verbal) konfrontasjon der temperaturen er høg hos (minst ein av) partane’ (Heimfesting: flatbygdene på Austlandet) det gjekk ei kule varmt då kjerringa kom heim og fekk sjå korleis leilegheita såg ut (Heimfesting: Oslo) òg i samansetningar som slåstkule

Det er vanskelig å skille betydning 5 fra betydning 6 samme sted, for eksempel:

kule 6 b ‘(stutt) periode el omgang med kulde el uvêr, strevsam aktivitet el anna som kan innebera ei påkjenning’

med eksempler som «havskipperen … har ridd av mang ei kule her» (Olav Duun) eller «dette var ei skikkeleg kule» ‘hard arbeidsøkt’. Fra Oslo har vi under 6 få kula ‘bli sprø’ og ta kula ‘spy’. Det er også flere betydninger som det aktuelle uttrykket kan tenkes å være knyttet til.

Et enklere oppsett har vi i Grunnmanuskriptet til Norsk Ordbok:

kule […] 7. rykk, rid; stutt tid (jfr. svimlarkule, uverskule) (Oslo, Austf, Tel, Va(B), Nfj, Innh, Nam, Helg). “Kalle kuuler” (Austf). R. 8. rid med (ord)strid. Dei gjekk ei kule, det vart ein sene millom dei. Sn.

«Lat han no hava det varmt ei rid», står det forresten i ei bok av Hallvard Sandnes.

I litteraturen

Det første eksemplet på hele uttrykket «det gikk en kule varmt» i litterære kilder finner vi i boka I skuddet av Kjell Kaspersen. Det kan være at vi ser bestanddeler av dette uttrykket allerede i Steinar Schjøtts Dansk-norsk ordbog fra 1909: «[D]er fandt en scene sted mellem dem» heter der på norsk «dei gjekk ei kula» (= eksempelet under betydning 8 i Grunnmanuskriptet ovenfor). Enda tidligere finner vi ei varm kule om slagsmål (fra Vågå). Seinere ser vi at dikterpresten Anders Hovden ble spådd ei heit kula da han ville preike på nynorsk, og et annet sted skriver han at det stod ei heit kule.

Jordkula?

Det er en snedig hypotese du kommer med, og kule har jo også den betydningen du nevner. Men kule brukt om opphetede tilstander av en viss varighet er så vanlig at det nok ikke er grunn til å grave i jorda etter noe annet grunnlag for uttrykket. (Ordene kan riktignok ha rotet seg sammen her og der: Rabbekule, som kan bety ‘kålrotjordkule’, viser noen steder til en annen slags kule, med fyll eller slåssing.)

Grammatikken

Det er ikke godt å si hvordan uttrykket er skrudd sammen. I dag fungerer jo ei kule omtrent som adverbet temmelig i dette uttrykket, og det er litt rart. Kan det tidligere har betydd noe slikt som ‘det gikk en stund hett [for seg / til]’? Kan det til og med være at uttrykkene «dei gjekk ei kule» og «ei varm kule» (se ovenfor) er blitt sydd sammen over den kjente lesten «det gikk [så og så lenge (f.eks. ei kule)] [slik og slik (f.eks. hett/varmt)]»? Vi tør ikke slå fast noe. Vi vil heller ikke utelukke at det faste uttrykket det gikk varmt (jf. varmgang i høy, jord, maskineri, kanoner, hoder m.m.), har spilt inn, slik du er inne på, men det er altså neppe helt konkret tale om varmgang i ei jordkule.