Blått lys

Nei, våre dagers takmonterte blålys er noe ganske annet, selv om varsellysfunksjon og farge er fellesnevnere. Det brennende blå lyset i uttrykket går ut på det samme som folketroens nålys.

Nålys

Nålyset var et blålig lys som varslet døden for den som så det. Nå stammer fra det norrøne ordet nár, som betyr ‘dødning’, jf. nåe. Det fins også et adjektiv nåbleik, som betyr ‘likbleik’, ‘uhyggelig bleik’. 

I Garborgs Haugtussa står det:

Mørk seg sveiper den tunge nott
tett ikring trollsvævd jord;
tomt i stilla det høyrest lått,
dvergmål og døyvde ord.
Lyktemann vaknar og nåljos blått
over fjellom.

Flere blå lys: myrer og lyktemenn

Nålys er også kalt blålyse blant annet på Østlandet. Det er mye blått lys i folketroen. I dansk har blålys vært brukt om «lys, der antages at brænde, hvor underjordiske har deres tilhold […] især om lys, der brænder, hvor skatte ligger begravede» (Ordbog over det danske Sprog). Det har ellers gått et sagn om at det brant blå lys i Olav Haraldssons fotspor nær Stiklestad. Dette siste er blitt knyttet til et fenomen som kalles lyktemenn, som helst har med selvlysende myrgass å gjøre. Dette heter  på engelsk will-o’-the-wisp, på islandsk hrævareldar eller mýrarljós og på dansk blant annet irlys eller altså lygtemand. 

Blå lys over spisser

I Naturlære til skolebrug fra 1880 står det: «I Danmark kaldes naalyset St. Elms ild.» Meteorologisk leksikon har ennå ikke sett (nå)lyset, men har en god forklaring på St. Elms ild:

St. Elms ild dannes lettest på skarpe gjenstander som stikker opp fra bakken, for eksempel skipsmaster og flaggstenger. Et fenomen som kan være til forveksling likt er kulelyn. St. Elms ild oppstår gjerne i tordenvær eller når vi nesten har tordenvær. Når spenningen mellom bakken og skylaget er stor nok til å rive molekylene i lufta fra hverandre omformes gassene i lufta til plasma. Plasmaen er en god leder av elektrisitet og avgir fluorescerende grønt/blått/fiolett lys når utgangspunktet er troposfæreluft som hovedsaklig består av nitrogen og oksygen. Plasma dannet av andre gasser gir andre farger. (http://metlex.met.no/wiki)

Dette stemmer delvis med Grunnmanuskriptet til Norsk Ordbok:

nåljos n. l. veik blåvoren ljoske som stundom skal syna seg på menneske eller i nærleiken av deim og vart rekna for feigdevarsel (jfr. feigdarljos) (Vestlandet, Nord-Noreg, sumst i formi nåljøs, òg nådeljøs Snm), Å; serleg um elektrisk utstrøyming frå ein spiss (Ry, Shl), R. nåljos yver ein vettehaug (Evje i Rbg), R4; det brenn nåljos yver, òg det er dømt til daude eller undergang, Sn. 

Merk: feigd = at man er feig i den gamle betydningen, altså at man snart skal dø. Se også artikkelen nålys i Norsk Ordbok.

Oftest så man lyset i utmarka eller over sjøen (Jon Klæbos «Tvo dagar i Nordland» (s. 91) er et tidlig litterært eksempel på det siste).

Andre lysord

Nålys eller nåljos favner nok om flere naturfenomen, over topper på land og til sjøs, over folk og over myrer. I folketradisjonen ser det ut til at blålyse og draugljos (Østlandet), lyktemann (fl.st.), skitfot (Vestlandet), vetteljos (Telemark, Agder), varljos (Vestlandet og Setesdal) og vassvarg (Voss) brukes mest om myrlys, men også om annet «varsellys» (og noen mener at både sankthansorm og råtten ved noen ganger spøker i bakgrunnen).

Nålys forveksles også noen ganger med kornmo, som her. Men kornmo og kornmoe betyr «veike ljosblenk i lufti, som av ljon langt undan […] Jfr. dsk. kornmo[d], […] sv. Kornblixt» (Grunnmanuskriptet). Med andre ord: «Kornmo er lyn på så lang avstand at torden ikke kan høres og kan observeres bare når det er mørkt» (http://metlex.met.no/wiki). Kornmo betyr også kornmodning, så disse fenomenene har blitt sett i sammenheng.