Anførselstegn, komma og punktum – rekkefølgen
Jeg har lært at komma skal settes før det siste anførselstegnet, slik: «Jeg kan kommareglene,» sa hun. Er ikke dette riktig lenger?
I 2004 ble det vedtatt nye regler som lyder slik: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei som høyrer til i den siterte teksten.»
Det spørs om denne regelen kan praktiseres til punkt og prikke i alle sammenhenger, men hovedpoenget med vedtaket er at det ikke lenger skal settes komma foran høyre anførselstegn i sitat. Kommer det et anføringsverb etter sitatet (sa, skrev e.l.), skal det imidlertid stå komma rett etter anførselstegnet. Med vedtaket i 2004 fulgte dette eksempelet:
Før: «Kongens Person er hellig,» heiter det i Grunnlova.
Etter: «Kongens Person er hellig», heiter det i Grunnlova.
Utropstegn og spørsmålstegn som hører til sitatet, blir selvsagt stående innenfor, som før. Merk at vi ikke setter komma (eller punktum) etter et sitat med utropstegn eller spørsmålstegn til slutt!
Punktum til slutt i sitatet bruker vi bare etter kolon, og bare når sitatet består av en hel setning innledet med stor forbokstav.
Eksempler:
«Dette er riktig», sa hun.
«Hvem er det?» spurte hun.
«Kom inn!» ropte mor.
«Ja», sa han. «Nå er det høst.»
«Ja», sa han, «nå er det høst.»
Han la ansiktet i alvorlige folder og sa: «Nå er det ikke stort mer å si om dette.»
Er dere i Språkrådet lei av å bli stilt spørsmålet «Er dette riktig?»?
(I noen av eksemplene finnes det strengt tatt ikke noe punktum i originalen, men punktumet settes innenfor anførselstegnene likevel.)
Del denne siden
