Amming og diing blant folk og fe

Hva heter det når menneskebarn suger melk av brystet: å amme eller å die? Og hva med andre pattedyrunger?

Svar

Det enkle svaret er:

Barnet/ungen dier (= suger).
Mora ammer (= gir bryst, gir suge, gir die).

Å die er da det samme som å bli ammet (passiv).

I noen ordbøker står det også at mor dier barnet, men det er mindre brukt og regnes gjerne som uheldig.  

Det er likevel riktig å si at mor gir die (av gir å die). Diegivning er et gammelt ord i dansk og i norsk skriftmål. 

Die er et gammelt germansk verb som er i slekt med gresk thele ‘brystvorte’. Til oss har dette verbet kommet fra dansk skrift og dansk-norsk talemål i eldre tid. Det beslektede svenske dägga er både die og gi die, jf. også sammensetningen däggdjur (dansk og norsk: pattedyr, klassisk nynorsk: spendyr, sògdyr). 

Andre ord i norsk folkemål

Det å suge bryst har stort sett hett noe helt annet enn å die rundt omkring i landet. Det har ganske enkelt hett

å suge (= die)

Det er fremdeles vanlig å snakke om at barn og dyreunger suger. Det er naturlig og greit. (Å suge bryst er en måte å spise eller drikke på, og stadig oftere hører man å spise om å suge bryst. Men man kan ikke skifte suge (bryst) systematisk ut med de flertydige ordene spise/drikke.) 

Å suge er et sterkt verb i de fleste tradisjonelle dialekter (presens syg, preteritum saug), og mange av de sterke verbene hører til grunnstammen i ordforrådet. Noen av dem har svake parverb. Suge har hatt parverbet 

å søygje (= amme), 

altså å la suge. Men dette verbet var uvanlig allerede for hundre år siden. 

I nyere tid har det vært vanligere å si 

å gi suge (= amme), av å gi å suge,

men det er sjelden man ser det på trykk i dag. Å la suge brukes en del, men det er et litt snevrere begrep. (I gi suge og gi die oppfattes suge og die nærmest som substantiv.)

Alle disse ordene/uttrykkene har blitt brukt om både dyr og mennesker. Om mennesker brukes dessuten fremdeles:

å gi bryst (= amme) og å legge barnet til/på brystet

Dette uttrykket er både nøytralt og krystallklart, gammelt og moderne. Vi har dessuten verbalsubstantivet brystgiving. Motstykket er å få bryst (laget etter gi bryst) og å ta brystet.

(Det er ikke umulig å skrive gi melk, men det bærer preg av omskrivning i denne sammenhengen. Det brukes helst om ytelse – det at et dyr kan melkes.) 

Ganske stilistisk markert er paret

å patte (= die) og å gi patte

Det er helst til muntlig bruk på norsk. 

Ordet amme var ikke mye brukt i dialektene før, i alle fall ikke om det dyr driver med (ammeku er et nyere ord). Før ble det særlig brukt om det at en amme (altså en annen kvinne enn mor) gir bryst. (Man har har til dels skilt mellom morsmelk og ammemelk.)

Noen dykk i bibelsk morsmelk for spesielt interesserte

I bibeloversettelsen fra 1978/1985 ble det lagt vekt på naturlig norsk språkføring, og på noen punkter gikk endringene derfor i retning tradisjonelt norsk folkemål. De første tre knippene med sitater er eksempler på det. Her ser vi justering fra (GI) DIE til SUGE eller GI BRYST på bokmål:

Klag 4,3:

Endog sjakaler rekker bryst, GIR sine unger DIE (1930 bokmål)
Selv sjakaler holder juret fram, så ungene får SUGE (1978/85 bokmål)
Selv sjakaler holder spenene fram, de lar ungene SUGE (2011 bokmål)

Jamvel sjakalar held fram juret, so ungane fær SUGA (1938 nynorsk)
Jamvel sjakalar held juret fram, så ungane får SUGA (1978/85 nynorsk)
Jamvel sjakalar held spenane fram, dei lèt ungane SUGA (2011 nynorsk)

Jes 66,11:

Så skal I få DIE og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet (1930 bokmål)
Så skal dere SUGE og bli mette ved hennes barm som gir trøst, ja, dere skal drikke og glede dere ved hennes herlige bryst (1978/85 bokmål)
Så skal dere SUGE og bli mette ved hennes trøstende bryst, dere skal drikke og nyte hennes herlige brystvorter (2011 bokmål)

So skal de få SUGA og mettast av hennar hugsvalande barm, de skal få drikka og kveikjast av hennar herlege rikdom (1938 nynorsk)
Så skal de SUGA og mettast ved hennar trøystefulle barm, ja, drikka og gleda dykk ved hennar herlege bryst (1978/85 nynorsk)
Så skal de SUGA og bli mette ved hennar trøystande bryst, de skal drikka og gleda dykk ved hennar herlege bryst (1938 nynorsk)

Matt 24,19; Mark 13,7; Luk 21,23:

Ve de fruktsommelige og dem som GIR DIE, i de dager! (1930 bokmål)
Stakkars dem som venter barn og dem som GIR BRYST i de dager! (1978/85 bokmål)
Ve dem som venter barn og dem som GIR BRYST i de dager!  (2011 bokmål)

Stakkars dei som gjeng med barn eller GJEV BRJOST, i dei dagane! (1938 nynorsk)
Stakkars dei som ventar barn og dei som GJEV BRYST i dei dagane! (1978/85 nynorsk)
Ve dei som ventar barn og dei som GJEV BRYST i dei dagane! (2011 nynorsk)

En del endringer ble reversert i 2011, og dessuten kom ordene amme og die for første gang inn i nynorskoversettelsen, riktignok uten noen tydelig plan. Her er fire knipper med eksempler:

1 Mos 21,7

Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara GIR barn Å DIE? (1930 bokmål)
Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara GIR barn Å DIE? (1978/85 bokmål)
Hvem kunne sagt til Abraham at Sara skulle AMME barn! (2011 bokmål)

Kven skulde vel sagt det til Abraham at Sara skulde LEGGJA eit barn til BRJOSTET? (1938 nynorsk)
Kven skulle ha sagt til Abraham: Sara skal GJE småborn BRYST! (1978/85 nynorsk)
Kven skulle vel sagt til Abraham at Sara skulle få barn å AMMA! (2011 nynorsk)

Jes 49,15

Glemmer vel en kvinne sitt DIENDE barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? (1930 bokmål)
Kan en kvinne glemme sitt DIENDE barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? (1978/85 bokmål)
Kan en kvinne glemme sitt DIENDE barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? (2011 bokmål)

Gløymer vel ei kvinna SOGBARNET sitt, so ho ikkje miskunnar den ho bar under hjarta? (1938 nynorsk)
Gløymer vel ei kvinne BRYSTBARNET sitt, har ho ikkje medkjensle med den son ho fødde? (1978/85 nynorsk)
Kan ei kvinne gløyma sitt DIANDE barn, ei omsorgsfull mor det barnet ho bar? (2011 nynorsk)

(Ellers brukes helst spedbarn i begge målformene.)


Luk 11,27:

Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du DIET (1930 bokmål)
Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du DIET (1978/85 bokmål)
Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du DIET (2011 bokmål)

Sælt det livet som bar deg, og det brjostet du SAUG! (1938 nynorsk)
Sælt er det morslivet som bar deg, og det bryst som du SAUG. (1978/85 nynorsk)
Sælt er det morsliv som bar deg, og brysta som du DIA (2011 nynorsk)

Luk 23,29

For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke GAV DIE. (1930 bokmål)
For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke GIR BRYST! (1978/85 bokmål)
For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke GA DIE!’ (2011 bokmål)

For det kjem dagar då dei skal segja: Sæle dei barnlause! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri GAV SUGA! (1938 nynorsk)
For det kjem dagar då folk skal seia: Lukkelege er dei barnlause, dei kvinner som ikkje føder og ikkje GJEV BRYST! (1978/85 nynorsk)
For det kjem dagar då folk skal seia: ‘Lukkelege er dei barnlause, dei morsliv som ikkje har fødd, og dei bryst som ikkje har GJEVE DIE! (2011 nynorsk)

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:23.11.2022 | Oppdatert:09.12.2022