Ambassadør til?

Vi anbefaler «ambassadør i Tyskland», eller mer presist: «ambassadør i Berlin». «Ambassadør til» er nok blitt vanligere på grunn av påvirkning fra engelsk.

Embetsmannsspråk eller engelsk?

I gamle dager utstyrte man gjerne fyrster og embetsmenn (især prester) med et til + stedsnavn (jf. «hertug til Holsten», «sogneprest til Bø»). Denne språkbruken er nok blitt styrket av at man ble utnevnt til et embete. Men det er nok ikke dette som er årsaken til at «ambassadør til» har spredt seg i nyere tid.

Norsk ambassadør i moderne forstand (knyttet til en fast norsk ambassade) er hovedsakelig et etterkrigsfenomen. Norske konsuler, ministre (ved legasjoner), gesandter og sendemenn går lenger tilbake i historien.

Det har alltid kunne hete at noen er blitt sendt som sendemann, gesandt eller ambassadør til et sted, men dette er nok heller ikke utgangspunktet for økningen i til-bruk, for før het det oftest også å være gesandt eller sendemann i (norskamerikanske aviser var tidligst ute med til her). Utsending til og delegert til virker mer patent, jf. den nære forbindelsen med sende til og delegere til, men også disse ordene følges tradisjonelt helst av i.

Hovedgrunnen til at ambassadør i nyere tid oftere utstyres med preposisjonen til, er nok ganske enkelt at det heter ambassador to på engelsk.

Mulige bruksområder: flere land og internasjonale organisasjoner

Lars Vikør har sendt denne kommentaren til artikkelen ovenfor.

«Ambassadør til» har ein funksjon når ein slik person dekker fleire land. Norges ambassadør «til» Aust-Timor bur i Jakarta og er også ambassadør «til/i» Indonesia. Indonesias ambassadør «til» Island bur i Oslo og er også Indonesias ambassadør «til/i» Norge. Dette er vel ikkje noko uvanleg, heller, ikkje minst i tider med sparepolitikk.

Dette er altså et mulig bruksområde for preposisjonen til.

Et annet mulig bruksområde for til er organisasjonsnavn, jamfør Norges ambassadør til/i FN (for Norges FN-ambassadør). Men også her er det i som har lengst fartstid.

Utviklingen

Flere har skrevet til oss og hevdet at diplomatiet har sitt eget språk, og at det der heter «til». Det er godt mulig. Det er ikke rart at de som hører «ambassador to» oftest, oversetter det direkte til norsk. Slik har kanskje «ambassadør til» blitt til, som fagsjargong. Tallene nedenfor taler tydelig om at «ambassadør til» ikke primært har opphav i norsk skriftspråk. Tallene skriver seg fra søk i en avisbase (nb.no). Du kan selv gjøre boksøk på nb.no og få bekreftet at det er «i» som dominerer, også i tidlige tekster fra Utenriksdepartementet o.a.

Norges ambassadør til

Norges ambassadør i