Allikevel, likevel

Det er ingen betydningsforskjell mellom allikevel og likevel. Likevel kan brukes til alt. Husk at allikevel har én l i vel og to i all.

Oppslagene i Den Danske Ordbog og Ordbog over det danske Sprog (se henholdsvis alligevel og ligevel) tyder på at allikevel lenge ble brukt i danske dialekter og sosiolekter før det ble godtatt i skrift, men på nb.no ser vi at norske skribenter brukte alligevel flittig på 1800-tallet.

Det har til og med oppstått norske uttaleformer som allikavel. I norsk folkemål før i tida har andre ord og uttrykk vært vanligere: likevel, lika vel, likvel og lell (ofte med æ-uttale i vel).

Funksjonsdeling hos noen språkbrukere

Det er neppe obligatorisk å bruke allikevel i noen sammenheng. Men selv om ordene er synonymer og bruken er mest dialektalt betinget, finnes det nok tilløp til en funksjonsdeling mellom ordene langs de linjene som er skissert nedenfor.

Hos dem som har begge varianter i målet sitt, spiller nok rytmen en rolle. I norsk er det normalt at en trykksterk stavelse følges av en trykksvak, og man kan veksle mellom de to variantene slik at dette rytmemønsteret opprettholdes. Denne muligheten er ikke minst nyttig i bunden form, jamfør «Det ble jul allikevel» fra «Julekveld i skogen». Her er jul trykksterkt.

Noen foretrekker allikevel når de vil framheve en motsetning. Hos dem er allikevel en forsterket variant av likevel.

En ordbok sier at allikevel ofte blir brukt i slutten av en setning. Når den samme ordboka nevner eksempelet «det kan så allikevel ikke bli noe av», viser dette trolig en annen forskjell, nemlig at allikevel gjerne får så foran seg, noe som tradisjonelt sjelden er tilfellet med likevel.