Å strø sand på noe

Sandpåstrøing er vel å godkjenne eller bestemme noe som egentlig er avgjort av noen andre på forhånd. Men hva kommer det av?

Svar

Forklaringen er nok at sand tidligere ble brukt i stedet for trekkpapir til å tørke blekk med.

Uttrykket har vært brukt i norsk og dansk-norsk i over 150 år om formelt å vedta noe som i realiteten alt er avgjort av noen andre.

Dansk vri

Legg merke til at danskene bruker det litt annerledes:

overført bringe en (ubehagelig) sag til afslutning eller ud af verden; undlade at gøre mere ved det (Den Danske Ordbog)

Her er hele forklaringen på det, for spesielt interesserte (fra Ordbog over det danske Sprog):

slaa ell. strø sand paa noget, (vistnok egentlig med hensyn til skrivelse og lignende, der afsluttes, gøres færdig, ekspederes (se betydning 1.1 slutn.); muligvis ogsaa (med tilknytning) til forestillingen om sandstrøning (paa gulv, grav) som afslutning paa rengørings-, ordningsarbejde eller om sandets anvendelse ved begravelse (jordpaakastelse)) gøre færdig; bringe til ende; afslutte; nu især med hensyn til noget uheldigt, ubehageligt og lignende: bringe ud af verden; bringe i glemme; (søge at) glemme. [...]

Som man ser, kan munnhellet ha blitt koblet til forestillinger om andre skikker (som «sandpåkastelse» på graver). Men i den grad det handler om avgjørelser (som i norsk), er «blekkhypotesen» mest nærliggende, se for eksempel dette utdraget fra Ibsens Peer Gynt (1867):

Allerede i 1774 skrev Ludvig Holberg om å slå sand på papiret.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:18.04.2024