A-endelser i bokmål: døra, men dronningen, brevene, har hoppet?

Kan jeg kombinere en form som døra med f.eks. dronningen, flertallsformen brevene og verbformen hoppet?

Ei eller en dør – døra?

Må man skrive «ei dør» når man skriver «den døra»?

En øy – øya?

Etter gjeldende rettskrivning kan man skrive både ei øy og en øy og øya og øyen. Men hvordan kan formene kombineres?

Frem eller fram?

Bør vi skrive fram eller frem? Og hva med fremskritt/framskritt og fremtida/framtida?

Hvis eller viss

Kan en skrive viss også når en mener ‘dersom, om’, altså det samme som hvis?

Jenta, men moren, datteren og søsteren?

Hvis man skriver «jenta» i en tekst, må man da bruke a-form også i alle andre ord som kan være hunkjønn, for eksempel «mora», «dattera», «søstera»? Eller er det lov å kombinere «jenta» med «moren» og «datteren»?

Kvifor u i «humle» og «rumpe», men o i «somle» og «lompe»?

Kvifor skriv vi humle og rumpe med u, men somle og lompe med o?

Milepæl eller milepel?

I bokmålsordlisten min står både milepæl og milepel. Hvilken form anbefales i moderne, moderat bokmål?

Når kom skrivemåten «likne» inn i bokmål?

Jeg lurer på når skrivemåten likne ble innført i bokmål, og hvorfor skattemyndighetene lenge foretrakk den.

I skatteetaten skrev de tidligere nesten bare likne og likning. I dag brukes også ligne og ligning, ser det ut til. Er det fordi ligningsloven har g?

 

Sjøl og selv

Jeg skriver sjøl og sjølve i stedet for selv og selve på bokmål. Men hva skal jeg kalle substantivet selv(et)

 

Trafikkere og debattere, men trafikant og debattant?

Jeg forstår ikke prinsippene for enkelt- og dobbeltkonsonant i slike ord. Kan dere hjelpe?

Ålmenn eller allmenn?

Heiter det ålmenn eller allmenn?

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:26.05.2024