Bør vi som underviser i ungdomsskolen, fremdeles lære elevene at det skal være anførselstegn (hermetegn) ved direkte tale? Eller er det greit nok med replikkstreker? 

Jeg har lært at komma skal settes før det siste anførselstegnet, slik: «Jeg kan kommareglene,» sa hun. Er ikke dette riktig lenger?

Kva er regelen for markering når ein gjev att tittelen på ei bok?

Skal filmtitler og fjernsynsprogram markeres med kursiv eller anførselstegn?

For tida skriv eg ei bok med mykje sitat frå aviser. Er det nok at eg kursiverer den teksta som er sitat, eller må eg ha sitatteikn i tillegg?

Eg ser hermeteikn i ymse former og fasongar: vinklar og tødlar, oppe og nede. Kva er rettast å bruke? Er det andre reglar for datamaskin enn for handskrift?

Kan spørjeteiknet sløyfast etter spørsmålet i ei formulering som «Kven er denne Aasen, spurde Knudsen»?

Skal man sette navn på aviser, blader og tidsskrifter i kursiv, slik man gjør med boktitler?

Skal universitetsnamn kursiverast eller markerast på anna vis?

Kva tyder det vesle ordet sic, og kvifor bruker folk det?

Bør navnet på romsonder og andre romfartøyer skrives med anførselstegn? Det ser ut til å være presedens i norske medier og diverse oppslagsverk for å skrive disse navnene uten anførselstegn (og også uten kursiv, som er vanlig på engelsk), men vi skriver jo for eksempel navn på skip og båter i anførselstegn. 

Skal navn på partier settes i kursiv eller hermetegn?

Korleis skal ein markere eit sitat inni eit anna sitat?

Vi er flere forfattere som samarbeider om et verk. Vi lurer på om skipsnavn skal markeres, og i så fall hvordan. Må vi være konsekvente?

Eg ser av og til at forfattarar og andre skriv både spørjeteikn og komma ved sitat, til dømes slik: «Kjem du snart?», sukka Kari. Er dette rett teiknsetjing?