Hvorfor har noen adjektiver s eller e foran suffikset -lig, f.eks. i barnslig og folkelig?
Korleis skal advent uttalast? Og heiter det advent- eller advents- i samansetningar?
Kan eg skrive ei algoritme – den algoritma på nynorsk? Kva kjem dette ordet av, forresten?
Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom altan, balkong, terrasse og veranda.
I norsk ridesport benyttes ordet anmeldelse på et skjema for påmelding til stevner og konkurranser. Er ikke anmeldelse noe man gjør med en forbrytelse, og påmelding noe man foretar hvis man ønsker å delta på et arrangement, for eksempel et idrettsstevne?
Vet dere hvor ordet abakle eller abakli stammer ifra? Selv kjenner jeg det fra Trøndelag, brukt om noe som er bakvendt eller tungvint.
Eg vrir hjernen for å skjøna kva ordet bankerott kjem av. Bank er vel bank, men det er vel ikkje ein roten bank det er tale om? Det engelske bankrupt får meg til å tenkja på korrupt. Er det ein samanheng?
Jeg leser stadig om «billige priser» og «å betale dyrt». Kan dette være riktige uttrykksmåter?
Kvifor seier vi at vi ikkje skjønar bæret? Har det med å vera på bærtur å gjera? Og korleis vart uttrykka til?
Jeg hørte i Språkteigen at dette uttrykket skulle stamme fra Bergen, hvor det skal ha gått hardt for seg spesielt på 1500-tallet, hvis jeg husker rett. Ordtaket skulle ha sammenheng med ordet fyllekule. Jeg har trodd at uttrykket stammet fra en gammel måte å oppbevare rotfrukter på, nemlig i jordkuler. Ble disse laget på riktig måte, unngikk man varmgang i kulen. Det er da en mer jordnær forklaring?
Eg lurer på når uttrykket «det offentlege rom» eller «det offentlige rom» først vart teke i bruk i norsk. Eg lurer òg på opphavet, reint språkleg, og kva ein legg i det.
Hva ligger det i ordtaket «En skal ikke tale om strikke i hengt manns hus»? Har dere forresten gode tips til bøker med kjente norske ordtak?
Kan dysleksi (medfødt dysleksi) defineres som et lyte?
Jeg underviser på lese- og skrivekurs for voksne med dysleksi. For at noen med diagnosen dysleksi skal kunne gå til hjelpemiddelsentralen og få låne kompensatoriske hjelpemidler som datamaskin og egnede programmer, må dysleksi betraktes som et lyte (folketrygdeloven paragraf 10-5 og paragraf 10-7).
Jeg forstår hvordan uttrykket for fulle mugger (‘for fullt’) brukes, men jeg forstår ikke hva slags mugger det kan være snakk om. Kan dere hjelpe?
Er ordet fuck eigentleg norsk? Eg las nett ein artikkel i avisa der det står at «det norrøne fokka kan bety både ‘ha sex’ og ‘ødelegge’».
I en artikkel på nettsidene deres skriver Bjarne Fidjestøl: «Ein fullfløygd språkbrukar vil liksom ein organist ønskje å ha fleire register på instrumentet sitt.» Jeg ser i Nynorskordboka at dette betyr fullbefaren og fullt utviklet. Hva kommer ordet av?
Jeg prøver å finne ut hva førrogtjuge betyr. Det blir brukt i blant annet Nordre Land. Jeg har spurt mange rundt omkring i bygda, men får forskjellige svar. Både 24, 40, 44 og 60 har vært nevnt.
Ugild i den juridiske tydinga ‘inhabil’ kjenner eg godt. Men motstykket gild i tydinga ‘habil’ står visst ikkje i Bokmålsordboka. Finst det ikkje?
Å gjøre et varp er jo å få kloa i noe verdifullt, men hva er egentlig et varp? En venn av meg påstår at det egentlig er tale om varp i betydningen tau eller trosse, slik at et godt varp er en god fortøyning. En annen mener at det har med veving å gjøre.
Vi sit og diskuterer om det heiter ein hamster eller eit hamster? Kan de avgjera saka? Kjem forresten hamster av å hamstra eller omvendt?
Er slanguttrykket ko-ko eller kokko, altså ‘sprø, avsindig’, egentlig det samme som kokos? Og hvorfor heter det klin kokos?
Jeg hørte i et språkprogram at munnhellet å holde stikk skulle ha med søm å gjøre. Men det holder vel ikke stikk. Det nåla etterlater seg, heter jo sting på norsk. Munnhellet stammer vel heller fra sjømannsspråket? Poenget er jo at knoper og stikk må holde!
Er ordet kul/kult norsk? Hvor kommer det eventuelt fra, og hva betyr det opprinnelig?
Kan dere fortelle meg hvordan uttrykket å slå på tråden om å ringe, altså telefonere, har oppstått?
Kan man si at noe «høres bra ut», på samme måte som man sier at noe «ser bra ut»? Hva med «føles ut»? Og hvorfor heter det egentlig «å se ut»?
Hva er opphavet til uttrykket i stad? Er det mulig å bruke det både om noe som har skjedd, og om noe som skal skje?
Nylig fikk jeg høre «du er ikke for katten». Først visste jeg ikke om jeg skulle bli glad eller fornærmet. Hva ligger bak dette uttrykket?
Kvifor kallar ein det indian summer når det kjem ein varm periode etter at sommaren eigentleg er over?
For ei stund sidan fekk ein kamerat av meg tvillingar, og då vart det fort snakk om at vi måtte halde krympefest for han. Men kvar kjem dette ordet frå? Kven eller kva er det som skal krympast?
I gamle jordskiftedokumenter har jeg sett ordet agerrein, og jeg lurer på hva det kan bety.
Hvorfor heter det at en løsaktig person er løs eller lett på tråden? Er det fordi klærne sitter løst, altså at man gjerne kaster dem?
Jeg sliter litt med den eksakte betydningen av et eldre uttrykk. Det står: «Strækningen gaaer efter 6 innhugne Krydser i Fjeldet lige mot Nielsens Eiendom.» Det er «lige mot» som volder meg besvær. Kan det omskrives med: «rett mot»?
Er ein maskulinist det mannlege motstykket til feminist? Kor lenge har det vore i bruk, og er det brukande i dag?
Hva er opprinnelsen til uttrykket betale med samme mynt? Og hvilken mynt er det snakk om?
Kva tyder mulm, brask og bram, og kva heiter uttrykk i mulm og mørke og med brask og bram? Eg tenkjer altså på faste uttrykk som inneheld mystiske og elles ukjende ord.
I boka Viddens herrer av Jacob B. Bull kom eg over ordet sovvel. Eg finn ikkje dette i ordbøkene. Kva tyder det?
Kva slags fjøl er det snakk om når ein seier over heile fjøla og meiner over heile lina? Er det brødfjøla?
Hvorfor heter det å pakke snippesken når man tar sin hatt og går, altså drar sin vei? Burde man ikke heller pakke hatteesken?
Hvorfor kalles pilegrimsveiene til Nidaros Pilegrimsleden? De er jo hverken en led eller en slede. Heter det forresten pilegrim eller pilgrim?
Kvifor er det negativt å få passet sitt påskrive? Det er jo fint å ha mange stempel i passet – om ein ikkje lir av flyskam, da.
Jeg lurer på om redskapen man bruker for å rake sammen løv og/eller gress heter rive eller rake? Jeg mener det heter en rive, og jeg irriterer meg over kollegene her i barnehagen som kaller det en rake og lærer barna å si det.
Tross utallige etterlysninger blant annet i Bergens Tidende har det vært uråd å oppdrive et svar på hva russeerter opprinnelig er. De forekommer i mange gamle menyer og oppskrifter. Kan Språkrådet hjelpe?
Jeg leste nylig en artikkel hvor en politiker ble beskyldt for «å fiske i rørt vann». Hva vil det si, og hvor kommer dette uttrykket fra?
Jeg lurer på hvor uttrykket «å se sitt snitt» har sin opprinnelse? Jeg veit at det betyr å utnytte en mulighet man får, gjerne raskt, men hvor kommer det fra?
Da jeg slo opp i Bokmålsordboka for å lete etter definisjonen av ordet sjalusi, dukket ordet skinnsyk opp. Men sjalusi er da vel snarere en slags sinnssykdom enn en hudsykdom?
Jeg vet at dette faste uttrykket betyr ‘å avsløre noe’ eller ‘å komme med en oppsiktsvekkende opplysning’. Men hva kommer det av?
Hvem var den første til å skille mellom snørr og barter, altså å bruke dette uttrykket i stedet for skitt og kanel?
Kvifor heiter det spanskrøyr når treverket i denne reiskapen ikkje stammar frå Spania, men frå strok som Sør-Asia?
Vi har hatt en diskusjon om det heter «splitte mine brannseil» eller «splitte mine bramseil». Kan dere avgjøre saken?
Eg har fleire gonger fundert på kor langt eit steinkast er. Veit de om det finst noko slags cirkamål for det?
Jeg har i eldre tekster sett skrivemåtene stedmor, stedfar og stedbarn. Det virker mer logisk enn det som står i Bokmålsordboka, for ei stemor er jo opprinnelig i stedet for den virkelige mora. Hvorfor er ikke dette en godtatt skrivemåte?
Jeg har alltid sagt at man ikke skal stikke noe under en stol, men her en dag var det noen som hevdet at det heter å stikke noe under stol. Hvorfor gjør det eventuelt det?
Noen sier «Nå er det bare tida og veien», andre «Nå er det bare tida av veien». Hva er riktig? Og hva ligger egentlig i dette uttrykket?
Nylig snakket jeg med en som klaget over at både været og landet var traust og grått. Jeg tror han med traust mente trist eller trøstesløst. Er det riktig bruk av ordet?
Kva tyder trunkert, som i «trunkert søk»? Det er eit uttrykk som ein ofte støyter på når ein søkjer på nettsider.
Kvifor heiter det som avgjer ei sak, tunga på vektskåla? Det høyrest som ein ureinsleg måte å juksa med vekta på!
I familien vår er vi uenige om uttrykket «skåren for tungebåndet». Betyr det å være veltalende og pratsom eller det motsatte?
Stemmer det at uttrykket ugler i mosen (altså ‘noko mistenkeleg’) botnar i ei mistyding?
Jeg skjønner at man skal passe seg for ulver som kler seg ut på denne måten, men hvor i verdenslitteraturen stammer disse skapningene fra?
Hva er opprinnelsen til uttrykket øremerkede midler? Har det med myntenheten øre eller kroppsdelen øre å gjøre?
Kvifor seier vi at det går rett vest når noko går gale, altså den vegen høna sparkar?
Hvorfor heter det å reise kjerringa om ‘å ta seg opp igjen etter en dårlig prestasjon’, som det står i Bokmålsordboka?
Jeg skulle gjerne hatt en forklaring på hvordan uttrykket å skjære alle over én kam oppstod. Det er mange som skriver uttrykket om på merkelige måter, for eksempel å gre alle med én kam.
Sandpåstrøing er vel å godkjenne eller bestemme noe som egentlig er avgjort av noen andre på forhånd. Men hva kommer det av?
Hvorfor sier man at det er gått «år og dag» siden noe som kan ha funnet sted for mange år og utallige dager siden?
Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:05.06.2023