Spørsmål og svar: bruk av engelsk

Nei. Etter språkloven § 10 skal statlige organ ha navn på norsk. De kan i tillegg ha navn på engelsk, men de kan ikke ha navn bare på engelsk. 

Navnet skal være på både bokmål og nynorsk, eller det skal fungere på begge skriftspråkene. Navnet skal være i samsvar med offisiell rettskriving.

Språkrådet gir statsorgan råd om skrivemåte og navneskikk før det blir gjort vedtak om navn på statsorgan (paragraf 19).

Bruk av digitale løysningar som ikkje fungerer på norsk i det heile, er i strid med den norske språkpolitikken. 

Det finnes ikke noe forbud mot bruk av engelsk i offentlige organ, men det er ikke i tråd med norsk språkpolitikk. Offentlige organ har ansvar for å gjennomføre språkpolitikken på sine områder.

Norsk språk er under press fra engelsk på flere områder. I forslaget til ny forvaltningslov  NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov — Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven), heter det at forvaltningsspråket er norsk.

Kommunikasjon på engelsk kan skape utfordringer på en arbeidsplass der de fleste ansatte har norsk som hovedspråk. Arbeidsgivere bør være klar over de faglige, praktiske og sosiale implikasjonene av dette. For en arbeidsgiver er det kanskje lett å tro at «alle» behersker engelsk så godt at de skal kunne håndtere enhver oppgave eller samtale, men slik er det ikke nødvendigvis. Arbeidsgivere bør i det minste sørge for at informasjon blir gitt på både norsk og engelsk. 

Direkte ulovlig er det ikke, men det å sende ut høringsdokumenter som ikke er på norsk, er i strid med den språkpolitikken som er vedtatt av Stortinget. Det bryter i tillegg med prinsippet om at forvaltningen skal være åpen, tilgjengelig og forståelig (jf. NOU 2019: 5, punkt 10.8.3).

Som regel er høringsinstansene profesjonelle aktører, men poenget med en høring er at også vanlige mennesker skal kunne si sin mening. For de aller fleste blir det vanskelig hvis høringsdokumentene ikke finnes på norsk. Om ikke høringsdokumentene kan oversettes til norsk, bør det aktuelle departementet i hvert fall lage et oversiktlig høringsnotat med et sammendrag på norsk. Da vil både høringsinstansene og andre interesserte ha mulighet til å sette seg inn i saken og gjøre seg opp en mening om den.

Det er ikkje noko i vegen for at statsorgan har ein engelsk versjon av nettsidetekstane sine i tillegg til den norske. Men nettsidetekstane til statsorgan er offentleg informasjon, og slik informasjon skal vere tilgjengeleg på norsk.

I språklova paragraf 4 står det at norsk er det nasjonale hovudspråket i Noreg.

Det finst ikkje noko felles lovverk på dette området, og det er berre staten, kommunane og fylkeskommunane som må følgje språklova. Alle andre gjer i utgangspunktet som dei vil. Informasjon frå det offentlege, som plakatar med smitteverntiltak, oppslag på ein jernbanestasjon om evakuering eller opplysningar om tryggleiken i eit trafikknutepunkt, skal vere på norsk. Det offentlege har ikkje lov til å bruke berre engelsk i slik informasjon.

Det er staten som eig Flytoget, og selskapet skal derfor følgje språklova. Informasjonen på dei tavlene du nemner, kan ikkje berre vere på engelsk.

Språkloven gjelder bare for offentlig sektor.

Språkrådet kan ikke gripe inn og fortelle private bedrifter hvilket språk som skal brukes, og hvordan det skal brukes. Det eneste vi kan gjøre, er å prøve å påvirke og skape gode holdninger til norsk språk. Sammen med NHO laget Språkrådet i 2009 plakaten Språkvett for næringslivet. Et av punktene på plakaten lyder: «Bruk norsk når du kan, og engelsk når du må.»

Kommunikasjon på engelsk kan skape utfordringer på en arbeidsplass der de fleste ansatte har norsk som hovedspråk. Det er nok en utbredt oppfatning at «alle» behersker engelsk så godt at de skal kunne håndtere enhver oppgave eller samtale, men slik er det ikke nødvendigvis.

Med jevne mellomrom gjennomfører Språkrådet undersøkelser for å få vite mer om holdninger blant folk og om hvordan den språklige virkeligheten ser ut. Det står en del om bruk av engelsk i arbeidslivet i Språkrådets rapport Språkstatus 2021.

Nei, du har nok ikkje det. Språklova gjeld ikkje for private verksemder. Vi oppmodar deg til å utøve forbrukarmakt: Sei frå til butikken eller restauranten om at du helst vil snakke med personalet på norsk. 

Ja, det kan de. Språkloven gjelder ikke for private selskaper. Det er bare offentlige organer som har plikt til å bruke norsk i ulike sammenhenger. Likevel er det ikke noe i veien for at du tar direkte kontakt med det aktuelle selskapet og klager.