Oversettelseslån fra engelsk

Svar

Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide. Send oss gjerne flere eksempler. 

Når vi snakker om lånord, tenker vi gjerne på hele gloser fra andre språk, som truck og fan. Her er både form (uttale, skriftbilde) og innhold importert i nyere tid. Men oversettelseslån, også kalt kalkering, er noe litt annet: Ved oversettelseslån har vi selve ordet (uttale, skriftbilde) i språket fra før, men importerer en ny betydning eller bruksmåte. Eksempel: alarm om vekkerklokke. Oversettelseslån er omtrent det samme som falske venner som er på vei inn i språket. Det er en side av det fenomenet som før gjerne ble kalt anglonorsk.

Vi oversetter ikke bare enkeltord på denne måten, men også flerordsuttrykk. Det kalles fraselån. Nedenfor tar vi opp begge deler i tillegg til såkalte frekvenslån. En gruppe oversettelseslån kan også kalles grammatiske lån; vi har en egen artikkel i basen om slike.

I listene nedenfor har vi bare tatt med et utvalg av de mulige skrivemåtene på norsk, nærmere bestemt på bokmål.

Enkeltord: betydningslån

Det kalles betydningslån det når ord som finnes i norsk fra før, får en ny betydning hentet fra tilsvarende eller lignende ord i et annet språk. På lista nedenfor står kjente norske ord oppført med en nyere betydning/bruksmåte hentet fra engelsk. Under hvert ord står mer tradisjonelle norske uttrykk for det samme. 

adressere (to address) 
ta opp, ta tak i, gripe fatt i, håndtere, gjøre noe med

advokere for (advocate for)
ta til orde for, tale/pledere/prosedere for, være talsmann for, arbeide for

argumentere (to argue)
krangle, trette, diskutere

aspirasjon (aspiration) 
mål, ambisjon, higen, streben, hugmål // hva er din aspirasjon? hva ønsker du å oppnå?

bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
bit, stang, kubbe, stykke, plate

blek (bleak)
trist, dyster

dedikert (dedicated)
ihuga, engasjert, tro

etablissementet (the establishment)
det etablerte (samfunnet), den bestående orden

fasilitere (facilitate)
fremme, lette, legge til rette for

forme (form), som i forme en regjering
danne, opprette, skipe 

formulering (formula) (også formel, jf. frekvenslån)
sammensetning, oppskrift (om ingredienser)

frostbitt (frostbite)
(brukt om mennesker og dyr:) forfrysning, frostskade, (nynorsk også:) skamfrysing
Ordet ble riktignok brukt sporadisk slik før i tida også, noen ganger poetisk, og ble dessuten i enkelte dialekter brukt om frostskade på planter (frostbit, frostbet). Også adjektivet frostbitt, nynorsk frostbiten, har blitt brukt før (vel etter mønster av værbitt).

gap (gap) om avstand (selve ordet gap er eldgammelt i norsk)
(stor) avstand, (stor) forskjell, kløft (se også tette gapet nedenfor)

gjenåpne (re-open) om sak:
gjenoppta, ta opp igjen

karakter (character) i f.eks. film:
(rolle)figur o.a.

korrupt (corrupt) om ting, i utgangspunktet om datafil:
skadd, ødelagt

lene (seg til, mot) (lean on, towards)
støtte seg til, helle mot

opsjon (option)
alternativ, mulighet

originalt 
opprinnelig, opphavlig

over (over) foran tidsangivelse, f.eks. over de neste/kommende/siste årene, over mange år:
i løpet av, gjennom; eller uten preposisjon: f.eks. de neste årene/åra

over (over) i f.eks. jeg er ikke over ham: 
jeg er ikke ferdig med ham, jeg har ikke kommet over ham

over (over) i konfliktsammenheng:
om (krangel om, konflikt om, å slåss om)

over (over) om preferanse, som i foretrekke/velge A framfor B:
framfor, i stedet for, heller enn

overse (to oversee) 
se til, overvåke, føre tilsyn med, ha oppsyn med, passe på, våke over

resept (recipe eller svensk recept) om mat:
oppskrift

skam! (shame!)
synd!, det er en skam

spotte (to spot)
se, få øye på, oppdage, dra kjensel på

seriøst! (seriously!)
alvorlig/ærlig/oppriktig talt; virkelig? tuller du? er det sant?; det er sant!

suge (suck), som i it sucks:
det er dårlig o.l., det er noe dritt; det er ræva, pyton osv.; det stinker (= eldre betydningslån), det er kjipt (= eldre importord), det duger ikke / holder ikke mål

tvist (twist)
vri, variasjon, tolkning; uventet vending (f.eks. i en historie); (om (smaks)tilsetning:) f.eks. en dråpe sitronsaft

Her har vi altså bare nevnt betydninger som tradisjonelt ikke brukes på norsk.

Fraselån

Fraselån er flerordsuttrykk som er importert fra et annet språk. Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån. Prank /prænk/ er et vanlig (fonetisk) lån, altså et rent importord, mens praktisk spøk (practical joke) er et eldre fraselån med omtrent samme betydning. 

Nedenfor er flere eksempler på fraselån inkludert sammensatte ord som er oversatt ledd for ledd:

bare så mye (only so much) i vendinger som det er bare så mye man kan gjøre
det er ikke mer som kan gjøres; det er grenser for hva man kan gjøre

bare fordi A så betyr ikke det at B (just because A, doesn't mean that B)
Her kan A og B står for hva som helst, for eksempel det er morsomt og (det er) forbudt eller det er gammelt og det er gammeldags.
Mange som ikke selv bruker denne uttrykksmåten, oppfatter den som både ulogisk og ugrammatisk. Den er nok mest brukt av barn og unge. På norsk heter det tradisjonelt heller:

selv om A, er det ikke B
det er ikke B bare fordi A
at A betyr ikke (uten videre) at B

beste støttende skuespiller (best supporting actor)
beste birolle

bevise noen feil; bli bevist feil (prove someone wrong; be proven wrong, f.eks. vi beviste ham feil)
vise/bevise at noen tar feil

bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
(det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a. (ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)

det er ditt tap (your loss)
synd for deg, det er ditt problem

det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer

det sagt (that said), det gjort (that done) osv. 
når det er sagt, gjort osv. 

dette er hvordan (this is how),
slik, sånn
f.eks. dette er hvordan man gjør det: slik gjør man det, slik skal det gjøres

er sagt å være (is said to be)
f.eks. han er sagt å være verdens rikeste mann: det sies at han er … / han skal være … / det opplyses at han er verdens rikeste mann

dobbelt standard (double standard) 
dobbeltmoral

falle ut med (fall out with)
komme på kant med, ryke uklar med, bli uvenner med

feile i å (fail to) ikke klare å, ikke lykkes med å

for en grunn (for a reason), også: av en grunn
f.eks. jeg gjorde det for en grunn: jeg hadde en grunn til å gjøre det; det var en grunn til at jeg gjorde det

for nå (for now)
foreløpig/førebels, inntil videre, i denne omgangen, for denne gangen/gongen

fryse over (freeze over)
fryse (til), oftest om vann

fylt til bremmen (filled to the brim) 
fylt til randen/randa, breddfull 

gjøre alt i ens kraft (do everything in one’s power)
gjøre alt som står i ens makt, gjøre alt en kan

gjøre en forskjell (make a difference)
utrette noe, bety noe, spille en rolle, gjøre monn, monne, gjøre noe med det
f.eks. du kan gjøre en forskjell: din innsats teller

gro noe (to grow something)
(f.eks. grønnsaker:) dyrke, få til å gro/vokse, (om skjegg også:) anlegge, få seg
(merk: norsk gro er tradisjonelt ikke transitivt: noe gror, men man gror ikke noe)

ha noe gående for seg (have something going for oneself) (f.eks. han hadde lite/mye gående for seg, hun hadde ingenting gående for seg)
ha mye å fare med / by på, være noe tess, være oppegående

ha suksess (have success)
lykkes, ha framgang, gjøre lykke

hate på (hate on)
rakke ned på, oppføre seg hatefullt mot; også: mislike, ytre seg kritisk om (jf. a hater: «en hater» /en heiter/: en som misliker, hater, rakker ned på noe/noen)

hoppe til konklusjoner (jump to conclusions)
trekke forhastede slutninger, være for snar til å dømme

hva skjer med at (what’s up with …)
hvorfor

hvem er (den og den) til å …? (who am I to, who are you to …?)
med hvilken rett (gjør den og den det og det), hvordan kan (den og den …)

i person (in person)
selv, sjøl, personlig, i egen person; (om oppmøte:) fysisk

i prosess av, i prosess med (in process of), f.eks. være i prosess av:
(være) i ferd med, holde på (med)

i sin egen rett (in his/her/its own right)
i seg selv, på sine egne vilkår/premisser, som et selvstendig (f.eks.) verk; på egne bein (som noe)

komfortabel med (comfortable with)
særlig ikke være komfortabel med: ikke like (helt), ikke godta, ikke kunne leve med, ikke trives med, ikke synes det er greit, bli urolig av; (se også OK med)

komme opp med (come up with) om forslag, løsninger, ideer
komme med, finne på, komme på, klekke ut, pønske ut, presentere, lansere

komme til en ende (come to an end)
ta slutt, (noen ganger:) få en brå ende/slutt

komme til live (come to life) om drømmer o.l.
bli virkelig, bli (til) virkelighet, bli oppfylt

kommittere seg (commit oneself)
påta seg, forplikte seg, binde seg, gi tilsagn

la meg vite (let me know)
si fra

lite visste jeg at … (little did I know that …)
ikke visste jeg at, jeg ante ikke at, jeg hadde ingen anelse om at 

mistenke at … (suspect that …)
tro, ha en mistanke om

miste det (lose it)
miste fatningen/besinnelsen; (for eksempel:) måtte le, måtte gråte, begynne å tute, bli fra seg, gå av skaftet, gå fra vettet, begynne å surre, fly i flint, sprekke o.a.

møte et behov (meet a need)
dekke et behov 

møte med (meet with) som i hun møtte med ham i går
møte, ha møte med

når det kommer til (when it comes to)
når det gjelder

nå snakker vi! (now we’re talking!)
(se) dét var noe annet!, se der, ja!, det var andre boller!, det var saker!; nå begynner det å ligne noe!, det er gutten sin! / jenta si! 

OK med (OK with) f.eks. jeg er OK med det
det er greit for meg

over tid (over time)
med tida, etter som tida går, etter hvert; etter en (god) stund; (så og så) lenge

peke fingre mot, peke fingeren mot (point fingers at, point the finger at)
beskylde, legge skylda på, anklage 

plukke opp (pick up)
(overført:) tilegne seg, begynne å bruke, lære seg å bruke (om f.eks. språk; men merk at å plukke opp gloser o.l. finnes fra før); 
(ofte med at): legge merke til, fange opp (f.eks. signaler), bli var, få med seg, feste seg ved;
også plukke opp varene eller plukke opp noen for hente (jf. pick-up-point ‘utleveringssted’)

plukke opp telefonen (pick up the phone)
ta telefonen, ta opp/fram telefonen

plukke opp på  (pick up on)
legge merke til

prøve sitt beste (try one’s best)
gjøre sitt beste, prøve så godt man kan

på daglig basis (on a daily basis) 
jevnlig, daglig, hver dag, stadig, støtt, hele tida

realisere at … (to realise that …)
innse at, forstå at, skjønne at, jf. også at noe går opp for en

reise glasset (raise one’s glass)
skåle (for), heve glasset

resonnere hos/med en (resonate with someone)
vinne/finne gjenklang i/hos en; treffe en; vekke noe (samklang, gjenkjennelse, svar) i en; jf. også som man kjenner (seg) igjen (i)

sentimental verdi (sentimental value) 
affeksjonsverdi

snakke, som i vi snakker det og det (we’re talking …), altså uten om 
det handler om, det gjelder, det er tale om, vi snakker om

stoppe noen fra (stop somebody from) 
hindre noen i å (f.eks. si sannheten)

stoppe seg (selv) fra (stop oneself from) 
dy seg for å (f.eks. si sannheten), hindre seg (selv) i å

stoppe å (stop -ing, f.eks. stop working) 
slutte å 

strippet for (stripped of) 
helt uten, fratatt all, ribba for; (strippe er selv et lån av nyere dato)

stå ut (stand out, jf.  outstanding ‘utmerket, framifrå’)
skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

stå med (stand with)
støtte, stå sammen med

suksessfull (successfull)
vellykket

såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
såre noen

takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
For eksempel takk for å gjøre oss oppmerksom på dette i stedet for for takk for at du gjør … / takk for å ha gjort …

ta plass (take place) 
finne sted, foregå, skje 

ta stolthet i (take pride in) 
være stolt av; sette sin ære i

ta til gatene (take to the streets) 
strømme ut i gatene, protestere (i gatene), demonstrere

ta vare! (take care!) 
ha det bra!, far vel!; vær forsiktig!

tenke at (think that), som i jeg tenker at 
jeg tror, jeg mener, jeg synes

(være et) testament på noe (testament to)
vitne om noe (jf. vitnesbyrd om, vitnemål om)

tette gapet (fill/bridge the gap) 
jevne ut ulikhetene, minske avstanden, minske kløften; ta igjen (noen)

tro til, trofast til (true to), ikke bare om mennesker (= norsk: tro(fast) mot), men også om konkrete og abstrakte ting, f.eks. gjengivelse, utførelse
i (nøyaktig) samsvar med, nøye tilpasset, (noen ganger:) tro(fast) mot (f.eks. originalen, intensjonen, tradisjonen)
(Merk at trofast til er riktig etter holde seg, altså å holde seg trofast til tradisjonen, men det heter å være tro mot den, ikke å være tro(fast) til den. Å gjøre noe i samsvar med tradisjonen kalles også å være tradisjonstro.)

tilbake i (back in)
i
f.eks. tilbake i 1968: i 1968

trenge å (need to) 
må, er nødt til
i konstaterende setninger, f.eks.: jeg trenger å gjøre det: jeg er nødt til å gjøre det
På norsk bruker vi tradisjonelt trenge i nektende setninger som du trenger ikke å gjøre det. Vi kan også si f.eks. det spørs om vi trenger å gjøre det og dette er alt du trenger å vite. Det finnes flere andre tradisjonelle bruksmåter som ligner på den engelske, så det kan være vanskelig å vurdere om en formulering med trenge har rot i oversettelseslån. To gode eksempler på påvirkning fra engelsk er «Hvor ofte trenger du å pusse tennene?» og «Du trenger å pusse tennene oftere», mens «Du trenger ikke å pusse tennene så ofte» er god norsk (men sikkert et dårlig råd). 

trenger/trengte ikke dette (does/did not need this), som i dette trenger jeg ikke:
dette liker/orker/fortjener jeg ikke; kutt ut!

(så) verdt det å … (it’s (so) worth it to …) 
det er absolutt/virkelig verdt å; du vil ikke angre på å; det lønner seg å
f.eks. det er så verdt det å reise dit / kjøpe det: det er absolutt verdt turen/pengene 

ute av karakter ((be/act) out of character)
gå/falle ut av rollen, ikke passe, være utypisk for, ikke være likt noen («det er ikke likt ham/henne å ...»), ikke være seg selv, bryte med det som er vanlig for en

utveie (outweigh) som i fordelene utveier ulempene
oppveie, overstige

ville like å som i jeg ville like å gjøre det (I would like to do it): 
jeg vil gjerne gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, jeg skulle gjerne ha gjort det
(Formuleringene «jeg ville (ha)/skulle (ha)/hadde likt å …» er gamle i norsk og har en annen valør. Eksempel: «Jeg ville ha likt å se ham gjøre det.» Formuleringer som «… om jeg ville like det» eller «… at jeg ville like det» trenger heller ikke være oversettelseslån.)

vinne noen over (win somebody over) 
overbevise, overtale, vinne for en sak, få over på sin side eller sitt lag

virke å være, som i det virker å være slik og slik (mest fra svensk det verkar vara, men jf. seems to be) 
det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst

vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
jeg begynne å like / venne meg til det, jeg det liker bedre og bedre, jeg har (etter hvert / smått om senn) fått (litt) sansen for det

være rundt noen (be around)
være sammen med

åpne opp om (open up about)
snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om

Frekvenslån

Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.

Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig). Mange ord har så å si est ut fra spesielle fagområder med støtte i engelsk. Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
virkning

emosjoner (emotions)
følelser

fasilitere (to facilitate)
fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf. det ganske nye substantivet influenser ‘påvirker’)

kontekst (context)
sammenheng, forbindelse

Det er umulig å trekke en klar grense mellom frekvenslån og regulære betydingslån. Det samme gjelder grensa mot gjenoppliving av eldre hjemlige betydninger. For eksempel kan vi finne overse i betydningen ‘overvåke’ i eldre norsk og dansk, så det er ikke bare snakk om påvirkning fra oversee. Andre eksempler:

alarm (alarm) spesifikt om vekkerklokke eller vekkerklokkefunksjonen

kutte (cut)
skjære, hogge o.a  (kutte ned trær hogge trær)

majoriteten av (the majority of)
flertallet av, de fleste av, storparten av

misledende (misleading)
villedende, misvisende

overkomme (overcome)
komme (seg) over; overvinne, beseire og motstå; få bukt med, rå med

per se (per se, som i latin)
i og for seg, i seg selv

pleie å (use to) 
i fortid nå ofte pleide om noe statisk (pleide å være + substantiv)
jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is (= før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is)
på norsk før helst om vaner og hendelser: pleide å gjøre (f.eks. jeg pleide å spise is)

putte (to put) 
legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

simpel(t) (simple)
mot normalt enkel(t) (simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

sideveis (sideways)
(i de aller fleste sammenhenger:) sidelengs

stå opp for (stand up for)
ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for

stå opp mot (stand up against)
kjempe for, stri mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her. Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf. engelsk talented). På attenhundretallet var det mange talentfulde, men så minket det i noen tiår, da de evnerike fikk utfolde seg sammen med de begavede. De talentfulle tok full revansj over de evnerike rundt 1970, og nå er til og med de begavede truet av de talentfulle. Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.

Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk. For eksempel er ordene tett (jf. nær(t)), fullstendig (jf. helt) og stadig (jf. ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! Språkrådets vurdering er avhengig av om vi fra før har dekkende ord og uttrykk som er verdt å ta vare på. For eksempel er hverken det direkte lånet «So what?» eller oversettelseslånet «Så hva?» særlige nyttige tillegg til «Hva så?».

Når vi ikke har dekkende ord og uttrykk fra før, er fraselån ofte av det gode. Vi har en lang rekke gamle og uerstattelige oversettelseslån i språket, særlig ord for tekniske nyvinninger og nye kulturelle fenomener. Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån. Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation). Når vi lager nye norske ord for engelske, tyr vi gjerne nettopp til oversettelseslån – så sant de ikke bryter med etablerte mønster i norsk. 

Det kan også være både nyttig og morsomt å utvide norsk språk med nye slående bilder. En metafor som å sitte på gjerdet er både vanskelig og unødvendig å erstatte, og å gå slik og slik (f.eks. solo eller viralt) er en effektiv uttrykksmåte. Andre eksempler, som kanskje er mer morsomme enn nyttige, kan være hårete mål, våte drømmer og «Det finnes ingen gratis lunsj».