Lovhenvisninger

Når vi i en lov eller forskrift skal henvise til en annen lov eller forskrift, bruker vi enten den fullstendige tittelen (med dato, nummer og fullt navn) eller bare den offisielle korttittelen, ikke en blanding av de to. Vi henviser ikke med forkortelser.

I juridiske tekster er det tradisjon for å utelate preposisjonen av.

• lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser
• forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk  

Skriv bare «forskrift ...» eller «lov ...», ikke «forskrift av» eller «lov av».

Vi refererer til paragraf i en lov eller forskrift med paragraftegn og nummer:

• [navn på loven] § 21

Det skal være mellomrom mellom paragraftegnet og tallet, og det skal være mellomrom mellom tallet og en eventuell bokstav:

• [navn på loven] § 21 a

Når vi refererer til ledd og punktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:

• § 21 første ledd tredje punktum

Hvis et ledd har en punktliste, og vi skal vise til en bestemt bokstav i punktlista, bruker vi ordet bokstav etterfulgt av den eller de bokstavene det er snakk om:

• § 1 første ledd bokstav d
• § 21 andre ledd bokstav e og f

Det skal ikke stå noe komma mellom ordene (ledd, punktum, bokstav).

Merk likevel at det skal stå komma foran «jf.»:

• Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov ... §§ 11, 12 og 24, jf. forskrift ... § 23.
• Se skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-30.

Skal vi vise til flere paragrafer under ett, bruker vi to paragraftegn uten mellomrom:

• §§ 2 og 7
• se §§ 10 til 20 (ikke tankestrek her!)

Lovavdelingen skriver: «Paragraftegnet (§) skal bare brukes sammen med ett eller flere paragrafnumre skrevet med tall. Ved interne henvisninger og i andre sammenhenger der paragrafnummeret ikke er med, skal paragraf skrives fullt ut, f.eks. «ved anvendelse av denne paragraf» (ikke: «ved anvendelse av denne §»).»

Formen annen/annet (for «nummer to») brukes mye i juridisk litteratur («annet ledd»,), men det er også mulig å bruke andre («andre ledd»). Dette er mer et spørsmål om stil enn om klart og forståelig språk. Begge former kan brukes, men vi må unngå veksling mellom formene i én og samme tekst.

Merk: Rådet ovenfor gjelder bokmål. I en nynorsktekst må vi selvsagt skrive «andre ledd(et)» / andre stykke(t)».

Det er vanlig å utelate genitivs-s når vi henviser til lover og forskrifter med den offisielle korttittelen:

• utlendingsloven § 21

Hvis vi allerede har nevnt lovens eller forskriftens tittel og etter det bare viser til den samme «loven» eller «forskriften», skal vi på bokmål ha med genitivs-s:

• lovens § 21

På nynorsk skriver vi slik:

• § 21 i lova

I lover og forskrifter henviser vi alltid til en annen lov eller forskrift med den målformen som er brukt i loven/forskriften det henvises til, uansett om vi bruker den fullstendige tittelen eller den offisielle korttittelen. 

Eksempel (henvisning til lovtekst på nynorsk i en lovtekst på bokmål):

• lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
  eller
• offentleglova
   

(NB: Når vi henviser til en korttittel i en vanlig prosatekst, er det vanlig å følge målformen i resten av teksten. Les mer her.)

Når vi i en lov eller forskrift skal vise til noe i nettopp denne loven eller forskriften, kan vi skrive «denne loven» eller «loven her».

Det kan likevel være god grunn til å nevne lovens tittel hvis en annen lov er nevnt i samme paragraf (og det kan oppstå tvil om hva vi refererer til).

Et eksempel fra barnevernsloven (tidlig utkast):

§ 12-1 Anvendelse av forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Med «denne loven» menes her barnevernsloven. Men siden forvaltningsloven er nevnt foran, kan «denne loven» også forstås som forvaltningsloven.

Den nye formuleringen kan ikke misforstås:

§ 12-1 Anvendelse av forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i eller i medhold av barnevernsloven.