Hopp til hovedinnhold
Søk Meny Lukk

Klart språk i viktige lover

Klart språk og ryddig struktur inngår i mandatet til flere utvalg som skal skrive nye eller revidere eksisterende lover. Her er en oversikt over aktuelle lover.

Ny husleielov

I juni 2023 ble det nedsatt et utvalg som skal gå gjennom husleieloven og vurdere og foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter og sikrer grunnleggende botrygghet, og som gjør at loven er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet. Utvalget skal også vurdere endringer som gjør at loven bedre enn i dag kan ivareta interessene til de ulike aktørene i leiemarkedet på en god og samfunnstjenlig måte. I mandatet heter det at lovforslaget bør ha god systematikk og enkelt og klart språk.

Utvalget skal komme med sin første delleveranse senest 31. januar 2024 og sin siste senest 15. oktober 2024.

Språkrådet bistår utvalget i arbeidet med lovteksten.

Ny kulturmiljølov

I juni 2022 ble det nedsatt et utvalg som skal gjøre en full gjennomgang av dagens kulturminnelov og regulering av kulturmiljø i andre lover, og lage et forslag til ny lov om kulturmiljø.

I lovutvalgets mandat heter det at utredningen skal ha en god struktur og være skrevet i et godt og klart språk.

Utvalget skal levere en NOU innen 1. september 2024. 

Språkrådet skal bistå utvalget i arbeidet med lovteksten.

Ny motorferdselslov

I september 2021 ble det nedsatt et utvalg som skal revidere lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Lovutvalget skal utrede reglene og utarbeide forslag til endringer eller en helt ny lov.

I utvalgets mandat heter det at utvalget skal legge vekt på å skape klare regler som er enklere å praktisere. Det innebærer at utvalget bruker et klart språk, og at regelverket skal være oversiktlig, tilgjengelig og enkelt å forvalte.

Utvalget skal levere en NOU innen 1. desember 2023.

Språkrådet skal bistå utvalget i arbeidet med lovteksten.

Ny kommunelov

I 2013 ble det nedsatt et lovutvalg som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret. I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt ved utarbeidingen av lovteksten.»

Kommunelovutvalget leverte sitt forslag i mars 2016. Forslaget til ny kommunelov var på høring i 2016. Lovproposisjonen ble godkjent i statsråd i mars 2018. 

Lovsaken er ferdigbehandlet og sanksjonert i statsråd. Loven gjelder fra det tidspunktet som blir bestemt i loven, eller som regjeringen bestemmer.

Både kommunelovutvalget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått bistand fra Språkrådet. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Ny sikkerhetslov

Forslag til ny sikkerhetslov var på høring i 2016. Forsvarsdepartementet la fram lovproposisjonen i juni 2017.  I lovproposisjonen heter det blant annet: «Departementet har i arbeidet med lovforslaget lagt vekt på å forenkle språkbruken mest mulig, for å tydeliggjøre meningsinnholdet.»

Stortinget har vedtatt den nye sikkerhetsloven. Loven trådte i kraft 1. januar 2019.

Språkrådet har bistått Forsvarsdepartementet i arbeidet med lovteksten. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Ny barnevernslov

I 2014 ble det nedsatt et lovutvalg som skulle skrive ny barnevernslov. I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Utvalget skal [...] foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av loven og vurdere forenklinger. Begrepsbruken må gjennomgås.»

Barnevernslovutvalget leverte sitt forslag i september 2016. Lovforslaget har vært på høring.

Lovforslaget fra Barne- og familiedepartementet har vært på høring. Høringsfristen var 1.8.2019. Loven er vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2023.

Barne- og familiedepartementet har fått bistand fra Språkrådet etter høringen. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Ny lov om tros- og livssynssamfunn

I 2017 la Kulturdepartementet fram et forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn. Lovforslaget har vært på høring. Lovproposisjonen ble lagt fram 21.6.2019. Loven er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2021. 

Kulturdepartementet har fått bistand fra Språkrådet etter høringen. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Ny havne- og farvannslov

Regjeringen ønsker å få på plass et mer brukervennlig og tidsriktig regelverk for å bedre sikkerheten til sjøs, og tilrettelegge for en mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport. I 2016 ble det nedsatt et lovutvalg som skulle utarbeide et forslag til ny havne- og farvannslov. I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Et vesentlig siktemål med lovarbeidet er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha god systematikk og et enkelt og klart språk.»

Havne- og farvannslovutvalget leverte sitt forslag i mars 2018. Lovforslaget har vært på høring. Lovproposisjonen ble lagt fram 10. april 2019. Loven ble vedtatt 4. juni 2019 og trådte i kraft 1. januar 2020. 

Havne- og farvannslovutvalget og Samferdselsdepartementet har fått bistand fra Språkrådet. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Ny forvaltningslov

I 2015 ble det nedsatt et lovutvalg som skal revidere forvaltningsloven. Lovutvalget leverte sitt forslag 14. mars 2019.

I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Et vesentlig siktemål med lovarbeidet er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha god systematikk og et enkelt og klart språk.»

Lovforslaget har vært på høring. Høringsfristen var 2. desember 2019.

Språkrådet har kommet med skriftlige innspill til forvaltningslovutvalget og deltatt i to møter.

Ny valglov

I 2017 ble det nedsatt et lovutvalg som skulle lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. 

I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt i utarbeidelse av lovteksten. Det skal legges vekt på å skape klare regler som er enkle å praktisere.»

– I den nye valgloven skal språket skal være klart og forståelig. Klarspråk er spesielt viktig i valglovgivningen for at alle i samfunnet skal forstå hva spillereglene i demokratiet er, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding 21.06.2017.

Lovutvalget leverte sitt forslag 27. mai 2020. Lovforslaget har vært på høring. Høringsfristen var 31.12.2020.

Lovproposisjonen ble lagt fram 3. mars 2023. Loven er vedtatt i Stortinget og trer i kraft på det tidspunktet Kongen bestemmer. 

Valglovutvalget og departementet har fått bistand fra Språkrådet. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted). 

Ny opplæringslov

I 2017 ble det nedsatt et lovutvalg som skal se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Lovutvalget leverte sitt forslag til nytt regelverk 13. desember 2019.

I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «I utformingen av lovforslaget skal det [...] tas hensyn til forenkling, oversiktlighet, brukervennlighet og praktisk anvendbarhet. Loven skal utformes i et klart og godt språk.» Lovutvalget skal bygge bl.a. på det arbeidet som tidligere er utført i departementet.

Lovforslaget har vært på høring. Høringsfristen var 1. juli 2020.

I juni 2021 sendte Kunnskapsdepartementet sitt forslag til ny opplæringslov til høring. Forslaget bygger på NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Høringsfristen var 20.12.2021.

Lovproposisjonen ble lagt fram 24. mars 2023. Loven er vedtatt i Stortinget og skal etter planen gjelde fra august 2024.  

Opplæringslovutvalget og departementet har fått bistand fra Språkrådet.

Ny universitets- og høyskolelov

I 2018 ble det nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler og regelverket for studentvelferd. 

I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Utvalgets lovforslag skal ha god struktur og være skrevet i et godt og klart språk slik at forslaget også forstås av de som ikke er jurister.»

Lovutvalget leverte sitt forslag til nytt regelverk 13. februar 2020. 

Lovforslaget har vært på høring. Høringsfristen var 5. juni 2020.

Lovproposisjonen ble lagt fram 16. juni 2023. Lovforslaget er til behandling i Stortinget. 

Kunnskapsdepartementet har fått bistand fra Språkrådet i arbeidet med lovteksten etter høringsrunden. 

Ny straffeprosesslov

I 2014 ble det nedsatt et lovutvalg som skulle revidere straffeprosessloven. I straffeprosesslovutvalgets mandat heter det blant annet: «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikke-jurister.»

Straffeprosesslovutvalget leverte sitt forslag i november 2016. Lovforslaget har vært på høring.

Proposisjon om endringer i straffeprosessloven ble lagt fram 9.4.2021. 

Språkrådet har ikke vært involvert i arbeidet med straffeprosessloven.

Ny barnelov

I desember 2018 ble det nedsatt et lovutvalg som skal revidere barneloven. I lovutvalgets mandat heter det: «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet. [...] Klarspråk skal være et virkemiddel for utvalget for å få en pedagogisk, tidsriktig og tilgjengelig lov.»

Lovutvalget la fram sitt forslag til en ny og moderne barnelov 4. desember 2020. Lovforslaget har vært på høring. Høringsfristen var 1. mai 2021.

Barnelovutvalget har fått bistand fra Språkrådet.

Ny adopsjonslov

I 2012 nedsatte regjeringen et lovutvalg som skulle skrive en ny adopsjonslov. I lovutvalgets mandat heter det blant annet: «Et vesentlig siktemål ved ny adopsjonslov er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha en god systematikk og et enkelt og klart språk.»

Forslaget til ny adopsjonslov var på høring i 2014. Lovproposisjonen ble lagt fram i april 2017. Den nye adopsjonsloven trådte i kraft 1.7.2018.

Språkrådet og Justisdepartementets lovavdeling har bistått adopsjonslovutvalget før høringsrunden og Barne- og familiedepartementet etter høringsrunden. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted). Gjennomgangen av adopsjonsloven var et av tiltakene i prosjektet «Klart lovspråk».

Ny arvelov

I 2011 nedsatte regjeringen et lovutvalg som skulle skrive en ny arvelov. I lovutvalgets mandat heter det blant annet at lovforslaget bør ha en god systematikk og et enkelt og klart språk.

Forslaget til ny arvelov var på høring i 2014. Lovproposisjonen ble lagt fram 22. juni 2018, og loven ble vedtatt av Stortinget i mai 2019. Den nye arveloven trådte i kraft fra 1. januar 2021.

Arvelovutvalget og Justis- og beredskapsdepartementet har fått skriftlige innspill fra Språkrådet. Gjennomgangen av arveloven var et av tiltakene i prosjektet «Klart lovspråk».

Ny forsvarslov

Fire lover – heimevernloven, vernepliktsloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven – er slått sammen til én lov: lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). I den nye loven er antall paragrafer kraftig redusert, og språket er forenklet. Den nye forsvarsloven med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2017.

Forsvarsdepartementet har fått bistand fra Språkrådet og Justisdepartementets lovavdeling i arbeidet med loven og forskriftene. Arbeidsform: skriftlige innspill og arbeidsmøter (skriveverksted).

Arbeidet med forsvarsloven var et av tiltakene i prosjektet «Klart lovspråk».