Paljon onnee kväänikansan päiväle!

Språkloven slår videre fast at kvensk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Litteratur er et viktig kulturelt uttrykk for et språk, og følgelig bør litteratur spille en viktig rolle i en språkpolitikk som skal fremme det kvenske.

I dag finnes det lite litteratur som er skrevet på kvensk. Noen eksempler på rent kvenskspråklige skjønnlitterære utgivelser er Alf Nilsen-Børsskogs romanserie Kuosuvaaran takana, diktsamlingene av samme forfatter og Anna-Kaisa Räisänens barnebokserie om Linus og bamsen Karhu Riepu. Det finnes dessuten en kvenskspråklig tegneserie, Nils ja Magga (også gitt ut på norsk og nordsamisk), av Terje T. Wollmann og Kristoffer Karlsen. Når det gjelder sakprosa, har tidsskriftet Arina: Nordisk tidsskrift for kvensk forskning / Pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu hatt enkelte artikler på kvensk.

De rent kvenskspråklige utgivelsene er altså få, men det finnes flere bøker med parallell tekst på både kvensk og norsk. Eksempler på dette er barnebokserien Kummitus ja Tähtipoika – Spøkelset og Stjernegutten av Agnes Eriksen og eventyret Varis ja harakka – Kråka og sjura, redigert og tilrettelagt av Tove Raappana Reibo. Fordelen ved bøker med parallell tekst er at de både fremmer kvensk språk og er tilgjengelige for et bredere publikum.

Kvensk litteratur kan altså være både på kvensk og norsk. I tillegg finnes det litteratur som i hovedsak er skrevet på norsk, men som har kvensk kultur som tema, der det kvenske språket er brukt i spredte, men bevisste eksempler. Et eksempel på det er den nylig utgitte diktsamlingen Hjerteskog – Syđänmettä av M. Seppola Simonsen, som med undertittelen «kvenske dikt» og diktenes tematikk plasserer seg klart innenfor kvenlitteraturen. Diktene er i hovedsak skrevet på norsk, men forfatteren inkluderer på språkbevisst vis kvenske ord, noe som gir diktene en egen dimensjon.

Litteratur kan styrke og videreutvikle minoritetsspråkbrukernes identitet. Det å skrive og lese litteratur er dessuten et viktig verktøy i revitalisering av truede språk. Det er også en god måte å dokumentere og videreutvikle skriftspråket på. Minoritetslitteraturen formidler minoritetens historier og verdier. Gjennom minoritetslitteraturen kan majoritetsbefolkningen få tilgang til en annen erfaringsverden.